Derfor krever Oslo mer av høyhusene

Oslo kommune stiller strenge krav for å tillate nye høyhus. Målet er byutvikling med godt byliv og lave klimagassutslipp

Anita Leirvik North

Anita Leirvik North (H), byråd for byutvikling i Oslo.

Foto: Cato A. Mørk

Samfunnet er i endring, med en sterk befolkningsvekst, en større andel eldre og flere som flytter til byene. I Oslo har kommunen bestemt at høyhus skal være en del av løsningen. Flere skal bo på etablerte områder, så nært bussen, trikken og butikken som mulig.

- Oslo begynner å bli en tettere by, så det å kunne konsentrere utbyggingen rundt eksisterende infrastruktur er smart. Skal vi få plass til nye boliger, utvikling av næringslivet, uten å ta av det grønne, så er vi nødt til å bygge oppover, sier Anita Leirvik North (H), Oslos nye byråd for byutvikling.

Bymiljøet i Bjørvika.

Eksisterende knutepunkt skal utnyttes.

Foto: Adobe Stock

Høyhusstrategien til kommunen sier at høyhusene kun skal bygges på utvalgte steder, som området rundt Oslo S, Majorstuen og Nydalen. Og de som bygges, skal ha spesielle kvaliteter.

- Et høyhus vil jo ha påvirkning på hele byen, så at vi stiller strengere krav til dem, det synes jeg er helt naturlig.

- Det er jo området rundt Oslo S som er mest naturlige for høyhus. Og så vil vi se på fortetting andre steder i byen, hvor det er høyere enn tradisjonell struktur, men likevel fortetting i forhold til det som er der i dag, sier Leirvik North.

Jeg har stor tro på at næringen finner løsningene på klima- og miljøkravene

Anita Leirvik NorthByråd for byutvikling, Oslo

Høyhus skal være positive tilskudd 

For kommunen er det viktig at høyhusene skal være positive tilskudd og bidra til byutvikling.

- Det man kanskje skal legge ekstra vekt på, er uteområdene. Når du får et høyhus, får du mange mennesker konsentrert på ett område. Det stiller strengere krav til hvordan vi ønsker at uteområdene og byrommene skal fungere mellom høyhusene.

Høyhusene må oppnå 50 prosent reduksjon i klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv, sammenlignet med standard byggeprosjekter. Det er første gang listen legges så høyt.

- Når det gjelder miljøkravene, så har Oslo en ambisiøs klimastrategi. Skal vi nå den, så er byggenæringen helt avgjørende å ha med på laget. 

- Byggenæringen ligger i forkant, og jeg har stor tro på at næringen finner løsningene på klima- og miljøkravene, sier Leirvik North.

Fakta: Strategi for høyhus i Oslo 

En ny høyhusstrategi fra 2023 legger premissene for høyhus i Oslo kommune. Bygg over 42 meter regnes som høyhus, og det er definert noen ambisiøse krav til slike bygg:

  • Mål 1. Høyhus skal underbygge Oslos byutviklingsstrategi 
  • Mål 2. Høyhus skal være et virkemiddel for økt kvalitet i byutviklingen 
  • Mål 3. Høyhus skal utformes og bygges på en forbilledlig måte 

Les mer om strategi for høyhus i Oslo.

Tydelig retning

Det er nettopp disse ambisiøse kravene som gjør at bygg- og eiendomsnæringen må tenke annerledes. Det kjenner Multiconsult godt på, som har vært involvert i flere av landets mest komplekse høyhusprosjekter.

– De høye ambisjonene og kravene fra kommunen gir utbyggerne og oss en tydelig retning, slik at vi kan bidra med løsninger som har lave klimagassutslipp og gode bykvaliteter, sier John Erling Strand, direktør for Bygg & Eiendom i Multiconsult Norge.

John Erlin Strand

John Erling Strand, direktør Bygg & Eiendom

Foto: Bård Gudim

Strand peker på at klare rammer gjør det enklere å prioritere riktig i møte med prosjekter som ofte er teknisk krevende og plasskrevende. 

- Høyhus er i utgangspunktet mye mer komplekse enn lavere bebyggelse. Riktig prosjektering er helt avgjørende for både kostnader, funksjonalitet og miljøpåvirkning. I tillegg er det viktig for å sørge for et yrende byliv, sier John Erling Strand. 

Arbeidet med å nå klimakravene starter lenge før bygget reises, og Strand mener det er viktig med økt bevissthet og god planlegging i forkant.

- Vi ser at nøkkelen ligger i tidlig planlegging og tett samarbeid med eier, arkitekt, entreprenør og i godt samarbeid med kommunen, naboer og andre involverte. Det er helt avgjørende for å nå de ambisiøse målene til kommunen, avslutter Strand.

Derfor skriver vi om fremtidens byer

Vi skriver om fremtidens byer fordi det er i byene de største samfunnsutfordringene treffer oss mest. Det er også der mulighetene er størst. Her møter vi urbanisering, klimaendringer, energiomstilling, mobilitet og sosial inkludering på ett og samme sted. Vi er opptatt av dette fordi valgene vi tar i dag, vil prege hverdagen til mennesker i flere generasjoner fremover.
 
Byene må fungere både nå og langt inn i fremtiden. Det krever helhetlig tenkning, der arealbruk, transport, energi, natur, byliv og trygghet sees i sammenheng. Når vi fortetter og transformerer eksisterende områder, handler det om å skape levende, inkluderende og robuste byer – steder der folk kan bo, jobbe og ferdes på en bærekraftig måte.
 
Sammen med kundene våre lager vi løsninger som dekker dagens behov og morgendagens krav. 

God involvering og godt samarbeid avgjørende

Knutepunktutvikling og bygging i høyden gjør at vi kan spare areal og skape mer grønt på bakkeplan.

Høyhus og knutepunktutvikling
John Erlin Strand

Førsteetasjen først

- Lykkes vi med livet på bakkeplan, lykkes vi også med bygget, sier Mari Markman i A-lab.

Førsteetasjen først
Mari Markman

Derfor snakker vi om fremtidens byer

– Det er i byene de største samfunnsutfordringene treffer oss, men det er også der de største mulighetene ligger. Hvordan vi planlegger og utvikler byene våre nå, vil prege samfunnet i flere generasjoner fremover, sier administrerende direktør Kristin O. Augestad.

Derfor snakker vi om fremtidens byer
Kristin Augestad i bybildet i Oslo