Vil gi den personlige dialogen et ansikt

Kristin Olsson Augestad, direktør for Bygg og Eiendom i Multiconsult argumenterer for å holde fast ved personlig dialog i digitaliseringens tidsalder. I dette intervjuet fra selskapsmagasinet M kan du lese hennes synspunkter på bransjens utfordringer.

27. november, 2018

Kristin Olsson Augestad synes vi har glemt igjen et par menneskelige kjerneegenskaper på den digitale motorveien. Hun oppfordrer alle til å snakke mye mer sammen, ikke minst for å unngå misforståelser.

Som direktør for Bygg og Eiendom i Multiconsult leder Kristin mer enn 300 medarbeidere. Hun har arbeidet i selskapet i 20 år, men røttene hennes i virksomheten strekker seg enda lenger tilbake.

– Jeg pleier å si at jeg er født og oppvokst i Multiconsult. Jeg var faktisk på juletrefest her da jeg var to år, sier hun og smiler.

Da faren tilbragte noen år i firmaet, ble hun tatt med på sosiale arrangementer. Hun hadde sommerjobb i firmaet og skrev diplomoppgaven i samarbeid med selskapet før hun ble fast ansatt.

Men det var ikke opplagt at det var ingeniør hun skulle bli. Hun var opptatt av mennesker og søkte utdanninger i to helt forskjellige retninger: Den ene var førskolelærer, den andre var ingeniør.

– Jeg kom inn på begge utdanninger, men valgte ingeniør. Det har jeg ikke angret på, sier hun i dag.

I 13 av de 20 årene hos Multiconsult har Kristin arbeidet som brannrådgiver. En brannrådgiver skal sørge for at summen av løsninger sikrer verdier, ikke minst de menneskelige. Hun har arbeidet med store byggprosjekter som Holmenkollen, Munch-museet, Deichmanske bibliotek, Rikshospitalet og Ahus. I 2011 fikk hun sin første lederstilling.

– Det var tilfeldig at jeg ble byggingeniør. Og litt tilfeldig at det ble brann jeg skrev diplomoppgaven min om. Men det har aldri vært tilfeldig at jeg har søkt meg mot jobber som krever samhandling med andre for å oppnå felles mål. Når man er i et stort og tverrfaglig firma, kan man bytte jobb uten å bytte selskap. Det er dét jeg har gjort – og det synes jeg har vært perfekt.

Ansvar for tre ganger så mange ansatte

Våren 2018 har imidlertid vært mer hektisk enn vanlig for byggingeniøren, blant annet som følge av oppkjøpet av Hjellnes Consult. Fra 1. mars fikk Kristin nesten 200 flere medarbeidere i forretningsenhet Bygg og Eiendom.

– Før var vi 100 medarbeidere i min enhet, og jeg visste hvem alle var og hvilket fagområde de kunne. Med så mange nye ansikter er det en utfordring for meg som er vant til å være tett på. Mitt mantra, som jeg har stjålet fra Kristin Skogen Lund, er at lederens oppgave er å la innsikten komme til oversikten, slik at oversikten baserer seg på innsikten. Derfor er det nå ekstra viktig for meg å lytte til organisasjonen, og involvere ledere og medarbeidere i å peke retning og finne løsninger, sier hun.

Må se hverandre i øynene

Generelt tror Kristin mange misforståelser og feil kunne vært unngått om vi hadde brukt mer tid på forventningsavklaring ved å snakke sammen.

– Det er viktig at vi forstår vårt bidrag i den store sammenhengen og setter oss inn i andre parters behov og mål. Vi må slutte å snakke sammen kun på epost, og heller snakke mer sammen verbalt. Dette blir jeg bare mer og mer opptatt av, sier hun.

Kristin er tydelig på at den digitale kommunikasjonen er begrensende og på ingen måte kan erstatte dialog mennesker imellom. Hun mener at når man kommuniserer digitalt, er det nyanser som blir borte og kontrollspørsmål som ikke stilles for å sikre at man har forstått det riktig.

– Du ser jo ikke ansiktsuttrykket eller hører ikke stemmeleiet til avsender via epost, sier hun.

Også i prosjektene ser Kristin at kun digital kommunikasjon kan bidra til misforståelser og feil.

– Det er der vi av og til feiler som ingeniører. Vi har ikke helt forstått oppgavene før vi setter i gang, fordi vi ikke har kommunisert ordentlig i forkant og underveis, spesielt rundt temaer som er litt ubehagelige. Vi skal selvfølgelig oppsummere og være skriftlig etterpå, men det er noen nyanser som blir borte når vi ikke kommuniserer verbalt, sier hun og fortsetter:

– Jeg sender selvfølgelig altfor mange epost selv også, og har flere ganger måtte ringe etter å ha sendt en epost for å sikre at mottaker har forstått meg rett. I min iver etter å være effektiv og rask, har jeg måttet ringe for å forklare hvorfor jeg er så kort i eposten for å fjerne faren for å bli oppfattet som sur eller misfornøyd, sier hun og ler litt.

Kristin tror mange syns det er ubehagelig å ringe, og lettere å skrive en epost. Det har hun stor forståelse for.

– Som alt annet man gruer seg til er medisinen mengdetrening. Det blir enklere for hver telefonsamtale du tar, mener hun.

Etterlyser dyktige prosjekteringsledere

I dette kommunikasjonsbildet mener hun at prosjekteringslederne utgjør kjernen. Ifølge Kristin er det for få av dem, både hos Multiconsult og ellers i bransjen.

– Dyktige prosjekteringsledere utgjør virkelig en forskjell. Det er en krevende rolle som krever menneskekunnskap, gode koordineringsevner, tverrfaglig forståelse, samt erfaring. Her er gode kommunikasjonsevner en fellesnevner. Derfor ansetter vi ikke folk rett fra skolebenken til slike roller. De må dyrkes frem, og finnes ikke bare blant de som rekker opp hånden, understreker hun.

Selv om Kristin er tydelig på at det mangler dyktige prosjekteringsledere av begge kjønn, er hun spesielt opptatt av å øke den kvinnelige andelen og få flere kvinner inn i store prosjekter. Multiconsult har i dag 32 prosent kvinnelige ledere på prosjekteringsoppdrag, mens kvinner kun leder prosjekter som står for én femtedel av totalomsetningen.

– Blant de nyansatte og nyutdannede er andelen kvinner nå 38 prosent. Dette gir oss et større utvalg av kvinner å rekruttere og dyrke frem prosjekteringsledere fra. Vi setter stadig flere kvinner inn i disse rollene, de kan være forbilder for de yngre medarbeiderne, sier hun.

Positivt med Construction City

Kristin er en forkjemper for et bredt samarbeid i bransjen, og mener alle aktører vil tjene på tettere dialog på tvers. Hun er derfor begeistret for tankene bak Construction City på Ulven i Oslo.

OBOS og AF gruppen er motorene bak Construction City, hvor man ønsker å samle entreprenører, rådgivere, utviklere, inkubatorvirksomheter, utdanningsinstitusjoner, arkitektkontorer og andre relevante aktører i et senter for samhandling for å møtes på tvers, både faglig og sosialt. Prosjektet skal være ferdigstilt i 2023.

– Jeg liker tanken med å samle ulike deler av næringen for å benytte hverandre kompetansemessig og samtidig bygge en attraktiv arena for læring, utvikling og samhandling. Det tror jeg er kjempelurt! Dette er jo en fragmentert bransje. Vi lager arbeidsunderlag og gir råd, men hvis vi ikke forstår hva partnerne våre egentlig trenger, er det vanskeligere å lage gode og effektive løsninger for dem. Vi er alle helt avhengige av å skjønne hvordan saker henger sammen, og da trengs det nærhet til andre aktører i prosjektene og bransjen – og ikke minst en tettere dialog, mener hun.

– Vi vil skape tillit på tvers, det gir definitivt bedre resultater.

IPD er fremtiden

Et annet godt eksempel som bidrar til bransjesamarbeid, er Tønsbergprosjektet. Her har byggherren valgt en kontraktsformen IPD (Integrated Project Delivery). Gjennom avtalen får totalentreprenør, rådgivergruppe og byggherren felles insentiver til å fokusere på prosjektets overordnede mål, fremfor egne mål. Modellen er slik at entreprenør med tekniske underleverandører og prosjekterende legger sin samlede fortjeneste i en felles pott. Det bidrar til sterkere felles motivasjon for å gjennomføre prosjektet på den totalt sett beste måten.

– Dette fremmer et uvanlig tett samspill mellom partene, og bidrar til at alle parter yter optimalt for å oppnå prosjektets målsettinger, sier hun.

Samhandling i praksis, med andre ord.

– Jeg kan ikke skjønne annet enn at slike modeller er fremtiden, og svært godt egnet til å løse samfunnets mest komplekse byggeoppgaver og fremme utvikling av byggenæringen. Jeg håper vi får se mer av dette fremover.

– Sammen finner vi de beste løsningene. Det være seg i konkrete prosjekter, i valg av strategisk retning eller utvikling. Verdier skapes der mennesker møtes – fysisk. Det er, og vil være vårt fortrinn over maskinene.

Åpenhet også om de vanskelige forholdene

Én viktig sak som Kristin har brent litt ekstra for det siste året, har vært #metoo -kampanjen. En kartlegging i eiendomsbransjen i fjor viste at 60 prosent har opplevd seksuell trakassering.

– Jeg ble sjokkert da jeg leste historiene som kom fram. Derfor tok jeg, sammen med fem andre kvinner i bransjen, initiativ til et opprop som tok klar avstand fra slik uønsket atferd, sier hun.

– I mine 20 år i bygg- og eiendomsbransjen har jeg møtt mange flotte menn og kvinner. Selv om jeg ikke har følt meg utsatt for seksuell trakassering betyr ikke det at det ikke skjer. Historiene viste nemlig noe annet.

Hun tror fullt og fast på at holdningsendringer skjer gjennom at noen tør å si at det eksisterer et problem, at noen kan gi historiene en stemme og et ansikt.

– For meg handler #metoo om å si fra der jeg før har tiet eller ledd det bort. Ikke bare for min egen del, men like mye for andre som er i en situasjon der de ikke makter å si fra. Det dreier seg jo først og fremst om ubalanse i maktforhold, der de sterke utnytter posisjonen sin uavhengig av kjønn, sier hun.

– Man må våge å håndtere det ubehagelige. Igjen er dialog og kommunikasjon det vesentligste for å få has på problemene. Jeg er stolt over at vi har tatt skrittet videre fra oppropet til handling, og at vi nå jobber forebyggende, sier hun.

 

Her kan du lese flere artikler fra selskapsmagasinet M.