1/11

Stavanger rådhus skal bli et synlig knutepunkt i sentrum, som er tilrettelagt for alle brukere. Foto: K2 Visual og LINK Arkitektur

2/11

F.v Axel Roy Larsen, prosjektleder i Stavanger kommune, Zsófia Horvath-Magyar, arkitekt i LINK og Morten Abrahamsen, prosjektleder i Multiconsult.

3/11

Visualisering fra arkitekt Jan Jæger fra 1963. Illustrasjon: Multiconsult

4/11

Rådhuset er bygget på 60-tallet, som både har vært et bibliotek og rådhus. Foto: Multiconsult

5/11

Kunstverket Kunnskapens tre, av kunstneren Ellef Gryte, er restaurert for å skape gjenkjennelighet. Copyright: K2 Visual og LINK Arkitektur

6/11

Resepsjonen er åpnet opp og vi har beholdt trappen i terrazzo. Materialet er både robust, i tillegg til at stilen blir tilsvarende lik den opprinnelige. Foto: LINK Arkitektur

7/11

Formannskapssal. Foto: LINK Arkitektur

8/11

Foto av kommunestyresalen. Copyright: LINK Arkitektur

9/11

I prosjektet er det brukt tidløse og slitesterke materialer som flis, eik og terrazzo. Copyright: LINK Arkitektur

10/11

Foaje i 3.etg. Stavanger rådhus. Foto: LINK Arkitektur

11/11

I prosjekter blir halvparten av den eksisterende bygningsmassen gjenbruk. Blant annet tegl fra kommunestyresalen. Copyright: Multiconsult

STAVANGER RÅDHUS: Et bærekraftig og tilrettelagt miljøbygg

Stavanger rådhus vil bli byens knutepunkt, der byggets løsninger er tilrettelagt for alles behov. Bygget har også svært høye miljøambisjoner, knyttet til både bærekraft, universell utforming og tekniske løsninger.

6. mai 2024
Marte Nordahl

I tøff konkurranse med flere aktører fikk Multiconsult Norge i samarbeid med LINK Arkitektur, tildelt kontrakten om levering av for- og detaljprosjekt for rehabiliteringen av Stavanger Rådhus. Prosjekteringen startet opp i januar 2021.   

Axel Roy Larsen, prosjektleder i avdeling for Bymiljø og utbygging i Stavanger kommune, mener at det er på høy tid at kommunen får seg et nytt, synlig rådhus – en storstue og et knutepunkt i bybildet. 

− Vi forsøker å tilrettelegge for at Stavanger rådhus blir godt synlig. Rådhuset, som er bygget på 60-tallet, har både vært bibliotek og rådhus. Mange har ikke vært klar over at det store betongbygget er kommunens rådhus, sier han. 

Svært høye miljøambisjoner

Larsen poengterer at Stavanger rådhus er kommunens mest ambisiøse byggeprosjekt til nå.  

Prosjekteringsleder, Morten Abrahamsen i Multiconsult, har heller aldri før vært involvert i et prosjekt med tilsvarende høye ambisjoner knyttet til både miljøsertifiseringer, universell utforming og tekniske løsninger.  

− Stavanger Kommune har mye erfaring med hva de kan klare å oppnå, både i form av tekniske løsninger og energi- og miljøsertifiseringer. Dette, kombinert med prosjekteringsteamets solide erfaring med bærekraftig arkitektur, har vært vesentlig for at de høye målene kan nås, forteller han. 

Fakta om prosjektet

  • Kommunen ønsker at bygget skal ha passivhus standard, BREEAM-NOR sertifisert i klassifiseringen Excellent
  • I tillegg legges det spesiell vekt på universell utforming; kommunen har ambisjoner om å vinne DOGA sin prestisjetunge pris “Innovasjonspris for inkluderende design” 
  • Bygget har også bærekraftige løsninger knyttet til energiforbruk og tilpasning av energibruk
  • Smartbygg-løsninger
  • Enkeltkomponenter gjenbrukes

Arkitektur, interiørarkitektur og universell utforming 

LINK Arkitektur har ansvar for arkitektur, interiørarkitektur og universell utforming i dette prosjektet. Zsófia Horvath-Magyar, arkitekt i LINK, er prosjektleder for arkitekturfag. 

Horvath-Magyar forklarer at for å oppnå kundens høye ambisjoner, har vi eksempelvis valgt bygningsintegrerte fasadepaneler (BIPV – Building Integreted PhotoVoltic paneler).  

− Solcelleanlegget på fasade og tak, vil produsere energi som dekker rundt 35 prosent av husets energibehov. Samtidig som at den nye «drakten» på huset gjenspeiler de opprinnelige materialene (grønne glasspaneler), gir den nye utformingen et mer dynamisk fasadeuttrykk, informerer hun.  

− I tillegg til solceller på fasader og tak, er det elektrokromatiske glass i vinduene. Det vil si at solavskjermingen er elektronisk innebygget i glasset og innslipp av lys vil styres av både varme- og avskjermingsbehov, tilføyer Abrahamsen. 

Utvikler innovative løsninger 

Horvath-Magyar trekker fram at byggets volum i seg selv er nøkternt, samtidig som det skal romme mange ulike funksjoner. Derfor har vi kommet frem til flere tekniske løsninger, som er integrert i byggemassen. 

− Grunnet plassmangel var vi nødt å utvikle en rekke innovative løsninger sammen med tekniske fag. Arbeidet krever et tett samarbeid mellom arkitekter, interiørarkitekter, samt rådgivere innen ventilasjon, elektro og sprinkler, forteller hun.  

Godt samarbeid 

Larsen i Stavanger kommune synes det er godt å ha med seg de beste folkene til å utføre denne utfordrende og spennende jobben.  

−  Jeg føler meg trygg på at Multiconsult leverer som avtalt. Prosjektteamet som helhet fungerer også veldig bra, sier Larsen.  

Han fremhever at med en rehabiliteringsjobb på åtte etasjer, dukker det stadig opp nye utfordringer. Derfor har det vært krevende å nå tidsfrister.  

− Prosjekteringsteamet har håndtert utfordringer som har dukket opp på en veldig proff måte. Det er positivt at de hiver seg rundt og er løsningsorienterte, sier han.  

Universell utforming

Larsen fremhever at et tidlig fokus på universelle utforming, har vært avgjørende for et godt resultat.  

− Vi er fornøyde med at vi har utført en god brukerprosess med en egen ressurs fra LINK Arkitektur. At LINK har involvert ulike organisasjoner, og samtlige tekniske fag i den universelle utformingen, har gjort at alle behov er tilrettelagt, forteller han.   

Samarbeidet med ressursgrupper 

Horvath-Magyar trekker frem at byggherren hadde en tydelig målsetning om at løsningene skal fungere for alle brukere. Det nye rådhuset skal både være inviterende og inkluderende.  

− For å kunne holde fokus på løsningene på tvers av fagene, har vi i samarbeid med Stavanger Kommune, utviklet rollen UU-koordinator, sier Horvath-Magyar.  

Hun fremhever at bygget skal være tilrettelagt for at alle, inkludert blant annet eldre, fremmedspråklige og funksjonshemmede. Samtlige som kommer til rådhuset skal få råd og hjelp på en enkel og effektiv måte.  

− For å oppnå dette har vi samarbeidet med ulike ressursgrupper for å teste ut og gå igjennom alle de ulike løsningene. Det er viktig at alle føler seg inkludert, og at UU-tiltakene er så godt integrert i bygget og interiøret, at de oppleves som usynlige.  

Bevare byggets sjel og særpreg 

Rådhuset ble opprinnelig tegnet av byarkitekt Jan Jæger, og stod klart i 1963. Horvath-Magyar fremhever at byantikvaren har hatt et sterkt ønske om å bevare og løfte frem byggets sjel og særpreg. 

− Bygget er verneverdig, noe av grunnen til at vi har bevart mest mulig av både arkitektoniske kvaliteter og karakteristiske trekk, forteller hun.  

Hun presiserer at det spesielle med bygget er at det skal fungere godt for svært mange brukergrupper, og inneha mange ulike funksjoner. Bygget fungerer som arbeidsplass; for politikere, ordfører, administrasjon og drift, i tillegg til åpne møter, innbyggerservice og et seremonirom, tilføyer hun.   

Inviterende inngangsparti 

Tidlig i prosjekteringen ble det pekt på at rådhuset bør ha et synligere inngangsparti, og være eksponert mot byen, slik at det blir lettere tilgjengelig for alle.  

− At bygget tidligere har vært lukket, med begrenset tilgang, var sannsynligvis årsaken til at mange ikke visste hvor rådhuset lå. Vårt arkitektonisk mål er at Rådhuset skal bli et viktig knutepunkt i byen, sier Horvath-Magyar. 

− Derfor har vi gjort flere grep for å bedre tilgjengeligheten i bygget. I tillegg har vi fokusert mye på å beholde de mest karakteristiske elementene. Målet er å gjenskape 60-tallets stiluttrykk, som vi har kombinert med moderne materialer. 

Fokus på gjenbruk 

Horvath-Magyar fremhever at prosjekteringsgruppen har hatt stort fokus på gjenbruk igjennom hele prosessen. Vi har beholdt halvparten av den eksisterende bygningsmassen, som inkluderer interessante og særpregede elementer, bygningsdeler og materialer. 

Hun trekker fram at bygget hadde flere «halve» etasjer og nivåer, som gjorde at heisen stoppet hele ni ganger på turen fra første til tredje etasje. Dette medførte at lavblokken måtte rives og gjenoppføres med en mer oversiktelig etasjestruktur. 

− Vi har blant annet beholdt trappen i terrazzo. Dette er et veldig robust materiale, som samtidig bidrar til at stilen blir tilsvarende lik den opprinnelige. I tillegg til murstein og rekkverk, vil for eksempel pendel-lamper restaureres for å imøtekomme dagens tekniske krav. Veggteppene i kommunestyresalen, skal også føres tilbake.  

Stavanger kommune har hatt mange diskusjoner om hvorvidt kunstverket Kunnskapens tre, av kunstneren Ellef Gryte, som hang på rådhusets fasade, skulle opp igjen eller ikke.  

− Vi har tatt et valg om å restaurere Kunnskapens tre, som skal etableres på nybyggets fasade, for å skape gjenkjennelighet, informerer Larsen.   

En stor lærdom  

Abrahamsen avslutter med å trekke frem at det å håndtere SØK-prosessen i et så komplisert byggeprosjekt, har vært både krevende og lærerikt.  

− Det er svært verdifullt at løsningene som vi har vært med på å utvikle, gir oss mer kunnskap og erfaring, som vi kan ta med oss videre i andre prosjekter, sier Abrahamsen.   

Fakta om Stavanger Rådhus

  • Fag: Prosjekteringsledelse, ansvarlig søker, arkitektur, interiørarkitektur, universell utforming, konstruksjon, VVS, elektro, smartbygg, AV-utstyr, solenergi, bygningsfysikk, akustikk, brannsikkerhet, dørmiljø, risikoanalyse, BIM og BREEAM-AP.
  • Verdiskaping: Verdiskaping: Miljøbygg, BREEAM-NOR Excellent sertifisering, passivhus standard, solceller på tak og i fasade, fjernvarme, gjenbruk av enkeltkomponenter.
  • Kostnad: Ca. 471 mill inkl. MVA
  • Byggestart: September 2022
  • Innflytting: Høsten 2025