1/4

Solcelleløsning på Powerhouse Brattørkaia, Trondheim | Foto: Solcellespesialisten

2/4

Bjørn Thorud, Multiconsult

3/4

Trine Kopstad Berentsen og Erik Marstein la fram «Veikart sol mot 2030 | Foto: Solenergiklyngen/ Kristin Svorte og IFE

4/4

REMA1000 på Vinterbro er et nyvinnende solcelleprosjekt | Foto: Solcellespesialisten

Solkraft på bygg kan gi strøm til hele Norge

Norsk solkraftbransje kan produsere nok strøm til alle landets husholdninger innen 2030. Samtidig har bransjen et stort potensial for utvikling og salg av teknologi og produkter til utlandet, viser solkraftbransjens ferske veikart.

8. desember 2020
Cato A. Mørk

Tirsdag 8. desember la Solenergiklyngen og forskningssenteret FME SUSOLTECH fram «Veikart sol mot 2030». Et av hovedtrekkene er at økt elektrifisering krever økt fornybar kraftproduksjon i Norge. Solcelleanlegg i bygg alene har et enormt potensial, og er en svært god løsning for elektrifisering.

– I Norge er det stort potensial for å integrere solceller i bygningsfasader både på eksisterende og nye bygg, og fra nå av bør det vurderes bruk av solceller på alle nye bygg. Solkraften legger til rette for kraftproduksjon der folk bor og jobber, samtidig som den spiller på lag med både vann- og vindkraft for en mer forutsigbar og sikker strømforsyning uavhengig av vær, sier Bjørn Thorud, senior rådgiver i Multiconsult, som er en av aktørene bak det nye veikartet.

– Det er mulig å få til minst 30 TWh med kraftproduksjon på fasader og tak som allerede er bygget i Norge, sier senterleder Erik Marstein ved FME SUSOLTECH.

Selv om installasjonene både vil foregå på næringsbygg og private bygg viser nivået noe om kapasiteten: Nivået er på linje med NVEs forventede strømforbruk i private husholdninger i Norge i 2030 (39TWh).

Skaper jobber og verdier

Allerede innen 2030 kan solcelleanlegg med en kapasitet på mer enn 4 TWh bli installert her hjemme. Dette vil bidra til næringsutvikling med investeringer på mellom 20 og 40 milliarder kroner gjennom det neste tiåret.

– Dersom vi lykkes med dette vil direkte sysselsetting knyttet til solcelleanlegg i Norge alene stå for rundt 5000 årsverk i 2030, sier Marstein.

Krever endringer

– Solkraftbransjen kan være selve nøkkelen til økt elektrifisering i Norge, dersom den får lov. Det er viktig å oppdatere reguleringer og rammeverk i kraftbransjen for å legge til rette for økt utbygging av solkraft i Norge på en god måte, sier Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen, en organisasjon for norsk solkraftbransje.

For å kunne få til en god vekst peker bransjen på fjerning av regulatoriske hindre, økt krav til miljøvennlig byggenæring, gode insentiver fra Enova, gode betingelser for eksport og økt satsning på teknologiutvikling.

Omsetning og sysselsetting

– Solenergi er en bransje i stor vekst og vil bli «kongen» innen kraftproduksjon ifølge det internasjonale energibyrået, IEA. For norske virksomheter er det stort potensial for utvikling og produksjon av solcelleanlegg i hele verden. Ett spennende område er flytende solenergi, der norske virksomheter som Multiconsult og flere andre norske selskaper allerede er godt posisjonert for internasjonal vekst, sier Bjørn Thorud i Multiconsult.

Veikartet viser at den samlede sysselsettingen i en bred, norsk solenergibransje kan nå 10 000 årsverk i 2030. Samtidig vil den årlige omsetningen samlet nå minst 60 milliarder kroner. Dette vil i hovedsak komme fra aktører innen installasjon av anlegg i Norge, utvikling og drift av solparker i utlandet og eksport av utstyr og teknologi. Norske silisiumprodusenter bidrar også positivt ved å lage materialer til bruk i solcellepaneler med verdens laveste klimautslipp.

Omfattende bransje

Norsk solbransje har i dag ledende aktører innen alt fra utvikling og drift av solparker, ny teknologi for flytende solkraftanlegg, miljøvennlig produksjon av solcellematerialet silisium og løsninger for installasjon av solcelleanlegg i stadig smartere bygg.

– Utvikling av et solid hjemmemarked er også veldig viktig for eksportmarkedet. Teknologi utviklet og testet for eksempel på et Asko-eller REMA- tak, har en stor eksportmulighet, sier Trine K. Berentsen.

Les «Veikart sol mot 2030».