1/4

Nye Deichman bibliotek i Oslo | Foto: Karina Rønning

2/4

Utkragning på Deichman | Foto: Karina Rønning

3/4

Betongkonstruksjoner innvendig | Foto: Karina Rønning

4/4

Bibliotekssjef Knut Skansen, prosjektansvarlig for kultur- og idrettsbygg Vibeke Johnsen samt kommunikasjonssjef for kulturbyggene i Bjørvika, Kristine Langfjord.

Biblioteket som skal gløde i mørket

Både arkitekter og ingeniører har fått utfolde seg i nye Deichman. Teknikken og ventilasjonen er lagt under gulvene og en «frostet» fasade skal lyse opp interiøret om dagen og la bygget skinne om natten.

24. november, 2019
Herman Berg

Betongtaket er en spennende konstruksjon. I det 300 millimeter tykke foldetaket, som er sammensatt av «omvendte pyramider», er det brukt over 500 spesialbygde geometriske forskalingsformer.

– Dette har vært komplisert og utfordrende. Geometrien i taket krevde spesialproduserte forskalingsformer og armering som skulle møtes i ulike retninger og over flere lag. For å få puslespillet til å gå opp, måtte forskalingsformene produseres med millimeterpresisjon, forteller prosjektansvarlig Vibeke Johnsen. Hun representerer byggherren Kultur- og idrettsbygg i Oslo kommune.

Rundt 30 000 armeringsjern ble brukt for å armere betongen i taket.

– Ved å støpe taket i en foldet form, oppnår vi et stivere og sterkere tak. Vi utnytter geometrien til å skape konstruktiv styrke, forklarer hun videre.

Spektakulær utkraging

Det nye hovedbiblioteket har en utkraging mot vest som svever i lufta uten en underliggende konstruksjon, som for eksempel søyler og vegger. Utkragingen er 18 meter utenfor resten av bygningen, 20 meter over bakken.

Den holdes oppe ved hjelp av fire overliggende bjelker i taket med etterspent armering. Foldetakets spesielle geometri bidrar til økt stivhet i konstruksjonen.

– Utkragingen skaper et lyst og naturlig amfi med en bred overgang fra øverste etasje hvor det åpner seg en flott utsikt over byen og fjorden. Amfiet skal gi rom for små forsamlinger, forelesninger og ulike arrangement, forklarer biblioteksjef Knut Skansen.

– Her har det hele veien vært et tett samarbeid mellom brukerne, Deichman, arkitektene, og de rådgivere ingeniørene som Multiconsult. Vi har måtte få programmet til å henge sammen på alle mulige plan. Løsningene og programmet har gjennom prosessen påvirket hverandre. Bygget man nå kommer inn i er like mye utviklet av arkitektene og rådgiverne som av biblioteket, sier han.

Krevende krav til passivhusstandard

Allerede for ti år siden satte Oslo bystyre ambisiøse miljømål for prosjektet. Kravet var at bygget skulle være et klima-flaggskip når det gjaldt energiøkonomisering og reduserte klimagassutslipp.

– Bygningen skal holde passivhusstandard og bygges med minst 50 prosent lavere utslipp av klimagasser, sammenlignet med tilsvarende bygg. Reduksjonene i klimagassutslippene skal gjennomføres på områdene transport, energi- og materialbruk. På det tidspunktet klimakravene ble vedtatt av kommunen var de ekstremt krevende. De står seg den dag i dag, mener kommunikasjonssjef for kulturbyggene i Bjørvika, Kristine Langfjord.

Prosjektansvarlig Johnsen forteller detaljert om hvordan de bruker sjøvann for å kjøle ned vann som sirkulerer i betonggulvet. Betongen har termiske egenskaper som hjelper til å holde temperaturen stabil.

– Vannet sirkulerer i betongen som er en del av passivhusløsningen. Det er ikke noe nytt i dette prinsippet, men samtidig er det ikke vanlig praksis her i Norge, sier hun.

Bygningsvolumet er organisert rundt tre vertikale betongkjerner for teknikk og installasjoner. Betongkjernene er de tekniske nervetrådene i bygget og rommer heiser, rømningsveier, ventilasjonssystem og øvrige tekniske føringer. Rundt de tre kjernene etableres ulike spesialrom.

Teknikk i gulvet

Det som gjør dette ekstra krevende er at alt av teknikk og installasjoner er lagt i gulvet. Det å ha oversikt over de tekniske føringene har vært en utfordring.

– Rutemønstrene som dekker gulvet er tegnet opp i 1-til-1 på alle flatene i bygget. Det er skikkelig komplisert, fordi man må vite hvor alle de ulike elementene er plassert. Imidlertid er den store fordelen at teknisk oppgradering blir så mye enklere, etter hvert som det kommer nye modifikasjoner, sier hun.

I tillegg er det lagt trykk-kammer i soner som skal sørge for skikkelig ventilasjon i bygget. Det er estimert at mellom 5 og 7.000 besøkende skal ferdes i det nye biblioteket daglig. De trenger luft.

– Det blir få meter med ventilasjonskanaler i bygget, noe som gjør at vi sparer aluminium og bruker mindre vifteenergi fordi viftene jobber lettere, forklarer Johnsen. Kristine Langfjord supplerer:

– Både vi som byggherre og alle de private aktørene som har bidratt, har lært mye av passivhusbyggingen underveis. Både vi og samarbeidspartnerne våre har tatt med oss erfaringene videre inn i nye prosjekter.

Det mest slående er imidlertid hvor førende lys og belysning har vært i byggingen av nye Deichman. Fra foldetaket er det tre lyssjakter som lyser diagonalt gjennom hele bygget helt ned til hver av de tre hovedinngangene.

På den lysgjennomskinnelige glassfasaden er det utvendig solavskjerming som ruller automatisk ned når sola står på. Om kvelden skal hele bygningen lyse opp nabolaget.

– Det er ingen tvil om at vi ønsker å være en attraksjon, Skal Deichman Bjørvika bli byens nye storstue med to millioner besøkende i året, må vi markere oss skikkelig i bybildet. Sammen med operaen og det nye Munchmuseet er jeg sikker på at vi vil lykkes, sier kommunikasjonssjefen.

Langvarig prosjekt

Gjennom alliansen Kulturplan Bjørvika har Multiconsult sammen med Brekke & Strand Akustikk hatt ansvar for prosjektering av Munchmuseet og Deichman, fra skisseprosjekt og frem til ferdigstillelse. Kontrakten omfatter fagområder som byggeteknikk, VVS-teknikk, elektroteknikk, geo, trafikk, brann og akustikk.