-Sørg for at krisetiltakene gir grønn omstilling i alle næringer

For å gjøre de rette grepene for å dra i gang økonomien under Covid-19-epidimien har statsminister Erna Solberg invitert næringslivet til råds. Multiconsult har gjennom Skift, Næringslivets klimainitiativ, gitt regjeringen følgende beskjed -Alle grep som skal tas for å møte den økonomiske nedturen, må samtidig møte den globale klimakrisen vi står oppi, og bidra til å nå bærekraftsmålene, sier konsernleder Grethe Bergly.

05. mai, 2020

Siden bygg- og anleggsenæringen er en konjunkturutsatt næring, risikeres tap av kompetanse og produktivitetsutvikling i tider med store svingninger. Motkonjunkturtiltak for byggenæringen må derfor bidra til å bygge opp under kompetanseutvikling, og fremme konkurransekraft hos norske leverandører.

-Alle næringer kan omstilles i grønnere retning, sier Grethe Bergly. -Det avgjørende at de grep som regjeringen nå foreslår, støtter opp under elektrifisering, legger til rette for mer fornybar energiproduksjon, at det stilles krav om utslippsreduksjoner i samferdselsprosjekter og ikke minst at det stilles tydelige krav til smart teknologibruk og bærekraftskrav i alle nye bygg. Her må det offentlige lede an og bruke sin innkjøpsmakt til å drive gjennom gode løsninger som gjør bransjen bedre skodd for fremtiden.

-Regjeringen må samtidig fortsette med generelle tiltakspakker. De er avgjørende viktige og når ut til alle bedrifter. Målrettede tiltak, derimot, må gå til næringer og bedrifter som er og vil være økonomisk og miljømessig bærekraftige, avslutter Grethe Bergly

Næringsovergripende virkemidler

Multiconsult har følgende konkrete innspill til Statsministeren:

• Regjeringen må videreføre det viktige arbeidet med å sikre romslige COVID-19 tiltakspakker fra myndighetene (lån, garantier, utsettelse på eller reduserte på offentlige betalinger, kontantstøtte m.m.). Disse er generelle og vil nå ut til alle bedrifter og bransjer.
• Målrettede støtteordninger må innrettes mot næringer og bedrifter som var bærekraftige før krisen, og ikke de som ikke var det. Det vil kunne gå ut over sunne, bærekraftige og gode selskaper som trenger hjelp nå.
• Det offentlig må gå foran med betydelige investeringer i en ny oppbygningsfase på 2-4 år. Dette vil dreie seg om investeringer i infrastruktur, bygninger, vedlikeholdsetterslep osv.
• Fokus i investeringer må være på grønne og teknologitunge løsninger, som reduserer klimagassutslipp og samfunnsmessig sårbarhet.
• Myndighetene må gi preferanse til å bygge opp leverandører, rådgivere og teknologi i Norge. I dagens situasjon er det større aksept innenfor EU til å ta nasjonale hensyn.
• COVID-19 krisen har vist sårbarheten med globalisert økonomi. Norge har en unik mulighet til å være tidlig ute med å tiltrekke seg investeringer i kortreiste industriløsinger, fremfor å gjøre seg avhenging av leveranser fra Asia. Ny teknologi, digitalisering og robotisering muliggjør på en helt annen måte enn for bare få år siden. En forutsetning for å lykkes er gode og forutsigbare rammebetingelser, offentlige tilskuddsordninger, gunstig finansiering, skatteinsentiver, teknologikompetanse, høyt kvalifisert og stabil arbeidskraft, god infrastruktur, rimelig kraft o.l.

Nedenfor er Multiconsults standpunkter og råd innenfor byggenæringen, transport og elektrifisering, fornybar energi og industri og anlegg.

Regjeringens muligheter til å redusere utslipp i byggenæringen
Byggenæringen står for rundt 40% av energibruk og klimagassutslipp. Staten bør derfor benytte innkjøpsmakten og reguleringsmyndigheten til å fremme bærekraft, energieffektivitet og reduserte klimagassutslipp tilknyttet materialproduksjon, gjennom hele byggets levetid.

• Offentlige anbud må drive utviklingen av miljømessig bærekraft og redusert energibruk. Anbudene må også fordre til økt energiproduksjon, for å drive frem teknologiske løsninger og økt kompetanse i næringen. Det må stilles krav om lavutslippssement med karbonfangst, når det er tilgjengelig i markedet.
• Krav og økonomiske støtteordninger må drive frem teknologiutvikling i byggenæringen, både for å skape smartere og mer bærekraftige bygg, men også for å kunne drive teknologiutvikling og leverandørkjeden.

Transport og elektrifisering

Regjeringen må gjennomføre miljøvennlige transportprosjekter og tilrettelegge for elektrifisering av transport til havs og lands.

• Øke bevilgninger til bærekraftige samferdselsprosjekter.
• Regjeringen kan innføre krav om lav- og nullutslippsferger og passasjerbåter, i alle offentlige anbud der teknologien tilsier det. De kan også tidfeste tilsvarende krav for kollektivtilbud, for å drive frem elektrifisering.
• Regjeringen kan oppfordre til elektrifisering av havner og skipstrafikk, gjennom kombinasjon av krav og økonomiske støtteordninger.
• Det bør settes en plan for ladeinfrastruktur som muliggjør elektrifisering av veitransport.
• Regjeringen må stille krav om bruk av sement med lavt karbonavtrykk, grunnet CCS ved alle offentlige samferdselsanbud.
• Regjeringen må i sin varslede stortingsmelding om klima sørge for langsiktighet i virkemiddelbruken. Usikkerhet ved investeringer i den ønskede omstillingen må reduseres.

Fornybar energi

Vannkraft
Vannkraften utgjør ryggraden i det norske kraftsystemet. Overskudd fra investeringer i vannkraft skattelegges imidlertid hardere enn annen energivirksomhet fordi grunnrenteskatten slår inn tidligere enn eksempelvis i petroleumsindustrien. Dette gjør at prosjekter som har god lønnsomhet før skatt, ikke tilfredsstiller eiers avkastningskrav på investeringer etter skatt.

• Regjeringen må justere innslagspunktet for grunnrenteskatt, eller finne andre virkemidler for å utløse investeringer og oppgradering av vannkraftverk.

Internasjonalt energiengasjement
Regjeringsplattformen har klare mål for å utvikle fornybar energi i utviklingsland og for å fortrenge investeringer i kull med fornybar energi.

• Regjeringen må legge til rette for støtte til investeringer i fornybar energiproduksjon i land der norske aktører er engasjert og prioritere slike land for utviklingssamarbeid på energifeltet.
• Regjeringen må raskt få på plass nødvendig støtte til garantiordninger for fornybarinvesteringer i utviklingsland, samt trappe opp støtte gjennom ordningene.

Havvind
Et hjemmemarked for havvind i industriell skala er avgjørende for å kommersialisere teknologier. Det er også essensielt for å kvalifisere norske leverandører til et verdensmarked i rask vekst.

• Regjeringen må tidfeste et mål i antall GW havvind i Norge.
• Regjeringen må før sommeren konkludere på hvilke områder som åpnes for å søke konsesjon, og umiddelbart gå videre med å åpne nye områder.
• Regjeringen må følge opp Stortingets vedtak om å fremme forslag til støtteordning for flytende havvind. Dette er nødvendig for å realisere utbygging av havvindparker.

Solstrøm
Det må tilrettelegges for økte private og offentlige investeringer i solenergiproduksjon i Norge. Samtidig burde klyngen av norske aktører involvert i flytende solenergi videreutvikles.

• Regjeringen må videreføre støtteordningen for utbygging av desentralisert solenergi på samme nivå som det har vært.
• Regjeringen må prioritere kommersialisering av flytende solenergi i Innovasjon Norges miljøteknologiordning, og i Enovas støtteordninger.

Vindkraft på land
Det er bygget opp betydelig kompetanse på vindkraft i Norge, tilknyttet toppen av ferdigstillelse av vindkraftverk i 2019. Ny vindkraft er den billigste nye kraften som kan produseres i Norge. Det er synd om den betydelige kompetansen nå forsvinner, i et Norge og Europa som trenger mer fornybar energi til å erstatte fossil energiproduksjon.

• Regjeringen må justere og gi utsatt frist for idriftsettelse av kraftverk som i dag har konsesjon, ved å justere NVEs innstramming i praksis. Gjøres ikke dette, så vil vindkraftinvesteringer for om lag 10 millarder kroner skrinlegges, eller skyves langt ut i tid.

Industri og anlegg

Karbonfangst- og lagring
Norge er kommet lengst i Europa i å realisere karbonfangst og -lagring i industriproduksjon. Grunnlaget for en investeringsbeslutning om fangst og lagring av CO2 fra Norcem i Brevik og Fortum Oslo varme, med tilhørende infrastruktur og lager i Nordsjøen, er snart klart. Prosjektet er grundig utredet og bredt forankret, politisk og industrielt. Dette er et typisk prosjekt som må starte opp nå. I tillegg til å kutte utslipp vil det gi norske bedrifter, på leverandør og produksjonssiden, konkurransefortrinn i et marked som kan vokse. En realisering av prosjektene vil kunne åpne for at Norge kan tilby CO2-lagring til store industriaktører i Europa.

• Regjeringen må fremme forslag om realisering av begge karbonfangstprosjektene og lagerprosjektet ved fremlegg til statsbudsjett for 2021.
• Regjeringen bør samtidig fremme forslag om langsiktige finansielle rammevilkår for realisering av karbonfangst i Norge videre fremover.

Elektrifisering
Samtidig som EUs kvotesystem har som formål å bidra til omstilling av virksomheter i kvotepliktig sektor vil de store svingningene i kvoteprisene innebære betydelig usikkerhet for investeringer i utslippsreduserende teknologi.

• Regjeringen bør, gjennom en kombinasjon av krav og støtteordninger, tilrettelegge for at industriens egne planer for utslippsreduksjoner og elektrifisering forseres.