Bybildet i Norske byer har endret seg markant de siste årene. Nye møteplasser, tryggere gater, bedre kollektivløsninger og grønnere områder har blitt en naturlig del av hverdagen for byens innbyggere. Nå ber vi innbyggere i ni av de største byområdene i Norge om å nominere hvilke bygrep de mener har hatt størst positiv betydning.

God byutvikling oppstår ikke av seg selv. Det skapes gjennom små og store grep som gjør byene våre bedre i dag - og i fremtiden. Selv om Norske byer har utviklet seg markant til det bedre de siste årene, handler debatten om byutvikling ofte om det som ikke fungerer, eller hva man opplever er stygt eller vakkert i bybildet.
 

 
- Vi hører ofte at «alt var bedre før». Det har ikke vi noe tro på, sier Hanne Tangen, direktør for by- og områdeutvikling i Multiconsult Norge. - Nå vil vi gi innbyggerne i de norske byene en tydelig stemme. Hvilke bygrep har gjort hverdagen enklere og byen bedre å bo og ferdes i for de som faktisk bruker byen? Det er dette vi ønsker å få vite og løfte frem.

 

Engasjement rundt bygrep som faktisk fungerer

Et godt bygrep kan være alt fra en ny sykkelvei til et grøntområde, en tryggere gate, en ny bydel eller et større samferdselsprosjekt. Felles for dem er at de gjør byen mer attraktiv, trygg og funksjonell. Et vellykket bygrep er ofte noe som blir hyppig diskutert, men som senere blir en naturlig og verdsatt del av byen.

- Gjennom kåringen av Norges beste bygrep er målet å skape engasjement rundt hvilke grep som innbyggerne mener har gjort byene et bedre sted å bo eller ferdes i. Det handler ikke nødvendigvis om de største prosjektene. Mange av de mer vellykkete grepene er små tiltak som gjør stor forskjell i hverdagen, sier Tangen.

Vil høre hva lokalbefolkningen mener er de beste bygrepene

I juni gjennomføres lokale kåringer i ni av Norges største byområder: Bergen, Drammen, Fredrikstad/Sarpsborg, Kristiansand, Oslo, Stavanger/Sandnes, Skien/Porsgrunn, Trondheim og Tromsø. Vinnerne i de ulike byområdene utgjør finalistene til den nasjonale kåringen.

- Norges beste bygrep handler ikke bare om å kåre en vinner, men først og fremt å vise frem hva god byutvikling betyr for mennesker, lokalsamfunn og fremtidens byer. Vi håper på stort engasjement i alle byene vi innviterer til innspill, sier Tangen.

Innbyggerne i hver by inviteres til å nominere bygrep de mener har hatt positivt betydning for byen og hverdagen deres. Innspillene vurderes så av en kompetent lokal jury som kårer byenes beste bygrep. I de lokale juryene finner man både fylkesordførere, ordførere, redaktører og representanter fra lokale næringsforeninger.

Juryene vil vurdere de ulike tiltakene ut fra følgende kriterier:

1. Attraktivitet, trygghet og byliv
2. Mobilitet og tilgjengelighet
3. Klima og bærekraft
4. Stedsidentitet og egenart
5. Helthetsinntrykk

Norges beste bygrep kåres under Arendalsuken

Vinnerne i de ni byområdene utgjør finalistene i den nasjonale kåringen som gjennomføres 11. august i et eget arrangement under Arendalsuka 2026. Vinneren av Norges beste bygrep avgjøres en nasjonal jury som vil vurdere de ni finalistene.