- Da vi begynte å se på disse prosjektene, hadde vi mange klimafornektere som sa at dette var hysteri, og at det ikke kom til å skje. Men så, da vi sto der med vann i gatene, begynte folk å kjefte: «Hvorfor har dere ikke gjort noe?» «Hvorfor er dere så trege?»

Det sier Jørn Chemnitz, leder for Natur-, Miljø- og Klimautvalget i Kolding kommune i Danmark.

En av erfaringene fra Kolding er at det tar lang tid for en kommune å utvikle gode planer for håndtering av alt vannet. De må tegne planene, forhandle med grunneiere, sikre arealer – dessuten skal planene gjennom alle formelle prosesser. 

- Det gjelder å komme raskt i gang, sier han. - Se på prosjektene som sommerhuseierne våre sa nei til i 2019. Nå ber de om at de blir gjennomført så fort som mulig.

Han håper norske kommuner kan lære av erfaringene fra Danmark.

 
 

Therese Bodding Sæthre er direktør for forretningsenheten Geo, vann og miljø i Multiconsult. Hun mener Norge har mye å lære av andre land som ligger lenger syd i Europa, som for eksempel Danmark. 

- Det er lett å se på Danmark og tenke at landskapet deres, lavtliggende og flatt, med lange kyststrekninger, gjør dem mer utsatt enn oss. Det er sant. Utfordringene er annerledes i Danmark, men også her i Norge kjenner vi konsekvensene av klimaendringene. Langs kysten kan stormflo og styrtregn treffe samtidig. Det betyr flere flommer og mer overvann i byer og tettbygde strøk, sier Bodding Sæthre. 

Et Danmark i endring

Stormfloen som traff Danmark i 2023, var blant den mest alvorlige i nyere tid. Flere steder sto vannet over to meter høyere enn normalt. Resultatet var veier under vann, totalskadede hus og en kjemperegning for innbyggere, forsikringsselskaper – og kommunen.

Ifølge Danmarks Meteorologiske Institutt (DMI) forekommer det som før ble omtalt som «100-årshendelser» langt oftere enn tidligere. Instituttet anslår at havet kan stige mellom 0,3 og 0,9 meter innen 2100. På Danmarks Radios kart kan man se hvordan områder rundt Amager, Randers og Roskilde påvirkes ved én og tre meters havstigning.

Mange danske kommuner har derfor gjort klimasikring til en naturlig del av byutviklingen.

 

Chemnitz forteller at Kolding vedtok sin første plan for klimatilpasning i 2013. Rundt 2019 skjøt arbeidet fart – og de siste årene har tempoet økt ytterligere. En del av forklaringen ligger i geografi:

- Byen får vann både ovenfra og nedenfra, utenfra og innenfra, og trenger store arealer som kan ta unna når det først kommer, sier han.

Det betyr blant annet at de holder vann tilbake i bassenger, grøntområder og nye landskapsrom som i hverdagen fungerer som rekreasjon.  Dette er områder som kan ta støyten når regnet eller sjøen presser på.

Blant annet har kommunen bygget «Flaskehalsen», et magasin som kan holde tilbake rundt 60.000 kubikkmeter vann, og etablert en klimapark som kan ta unna om lag 4.000 kubikkmeter. I tillegg kommer mindre løsninger for lokal avledning av regnvann (LAR) i boligområder. Kommunen bygger også en pumpe- og sluseløsning ved utløpet av Kolding Å, som skal holde sjøvann ute, samtidig som byen kan kvitte seg med vann innenfra.

Målet er at prosjektene som skal stå ferdig i 2028 skal gi kapasitet til å lagre rundt 2,3 millioner kubikkmeter vann. 

 

Hva med Norge?

Sæthre forteller at utfordringene i Norge også er knyttet til havnivå, men styrtregn og overvann, særlig i byer der mye areal er asfaltert og bebygget vil skape store samfunnskonsekvenser om vi ikke gjør tiltak. Skal kommunene redusere risikoen, må overvann håndteres like systematisk som andre deler av infrastrukturen.

Hun peker på at Norge vil oftere få hendelser der det kommer mye nedbør på kort tid, og at vi derfor må planlegge for at overvann som en integrert del av by- og områdeutvikling, med tydelige flomveier og arealer som kan ta unna vannet når det kommer mye på kort tid.

– Vi må slutte å bygge ned naturen, og heller trekke den inn i byen. Bekkeåpningen i Groruddalen i Oslo er et godt eksempel på en naturbasert løsning som både renser vann, reduserer flomrisiko og samtidig gir nye grønne byrom. Slike tiltak gir flere gevinster på én gang – fra klimatilpasning til rekreasjon og bedre nærmiljø, sier hun.

Også i andre norske byer bidrar Multiconsult aktivt i arbeidet med å håndtere regn og overvann på nye måter. I Gjerdrum har kommunen gjort trygg, overflatebasert overvannshåndtering til et premiss for arealbruk og sentrumsutvikling. Der er de også i gang med å bygge et fullskala klimatilpasningsanlegg for overvann.  

I Bergen, der byen er preget av bratt terreng og store nedbørsmengder, jobber Multiconsult med naturbaserte løsninger og terrengtilpasning for å lede vannet trygt bort. I nye byområder, som på Fornebu, bidrar selskapet til å planlegge overvannshåndtering som en del av helheten, der parker, åpne vannflater og tydelige flomveier er like viktige som rør og tekniske anlegg under bakken.

– Det viktigste er å ha en plan for hvor vannet skal gjøre av seg når det kommer mye på kort tid, og å sette av arealer som tåler midlertidig oversvømmelse. Felles for prosjektene er at vi må tenke helhetlig og langsiktig. Klimaendringene tvinger oss til å planlegge for mer vann enn før, og det gjør overvannshåndtering til et spørsmål om både sikkerhet og livskvalitet, sier hun.