1/3

Illustrasjon: Bodø kommune/Mad arkitekter

2/3

Illustrasjon: Bodø kommune/Mad arkitekter

3/3

Illustrasjon: Bodø kommune/Mad arkitekter

Fra velvilje til bærekraftig bunnlinje i Bodø

Politisk velvilje, stort engasjement og samfunnsøkonomisk lønnsomhet er ikke nok til å gi Bodø ny flyplass og nær fordoblet byareal. En eiendomsstrategi må definitivt med.

19. september 2018

En by i sjokk, en rullebane i forfall og en grunneier med et potensielt miljøproblem. Det var status i Bodø da Stortinget i 2012 hadde vedtatt å legge ned byens kampflybase. Fra 2022 er det ut med kampflyene, over 500 arbeidsplasser og inntektsgrunnlaget til et femtitall selskaper.

– Sjokkvedtaket sendte hele bysamfunnet inn i en minidepresjon som vel varte noen måneder før vi kom oss over i konstruktiv modus, sier Stephan Skjelvan, leder for utvikling og innovasjon i Næring- og utviklingsavdelingen i Bodø kommune.

Da så kommunen muligheten for å rette opp en feil de hadde vært klar over i årevis: At rullebanen som ble plassert midt på Bodø-halvøya under den kalde krigen, ødela for all framtidig byutvikling.

Nesten dobbel by

Avinor hadde allerede planlagt å gjøre noe med rullebanen på den sivile flyplassen, som må fornyes innen 2025. Et alternativ var en ny rullebane 80 meter mot sør, men det ville ikke hjelpe på byens arealbehov. Ved å flytte dagens sivile rullebane en snau kilometer mot sørvest, kan kommunen få frigitt om lag 2600 dekar til bolig og næring.

– Vi sa ganske tidlig at vi kan ta med oss pengene til oppgradering av dagens rullebane inn i en ny flyplass, hvis vi klarer å få til en fornuftig finansiering rundt dette, forteller Inger-Hilde Tobiassen, lufthavnsjef ny lufthavn hos Avinor i Bodø.

For kommunen gir det mulighet til kompakt byutvikling og smarte løsninger som kan støtte det grønne skiftet. Og det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, ifølge en rapport Asplan Viak laget for kommunen.

En ball som begynte å rulle

Forsvarsbygg eier arealene ved Bodø hovedflystasjon, på om lag 5000 dekar. De skal avhendes innen 2025, og etter stortingsvedtaket var det bare å starte planleggingen. Så kom ideen om ny flyplass.

– Det var en ball som begynte å rulle, og da må du bare kaste deg på med en gang – det begynte å bli politisk trøkk, forteller Trond Eliassen, seksjonssjef Eiendomsutvikling i Forsvarsbygg.

De ønsket også å sjekke miljøstatus for eiendommen.

– Det kom veldig mange påstander om at det var enorme miljøutfordringer. For at det ikke skulle feste seg som en sannhet uten dokumentasjon, startet vi med miljøkartlegging allerede i 2012–2013, opplyser Eliassen.

Politisk seier i første runde

Forsvarsdepartementet og Forsvarsbygg så også behov for å utvikle en eiendomsstrategi. Målet var å finne en bedriftsøkonomisk lønnsom plan for ønsket byutvikling med å flytte den sivile flyplassen.

– Det var tre naturlige partnere; Avinor, Bodø kommune og oss. Og vi så tidlig at vi måtte knytte til oss rådgivere, sier Eliassen.

Første fase av arbeidet gikk fram til desember 2016, da eiendomsstrategien var klar. De tre partene anbefalte å flytte hele flyplassen og legge til rette for byutvikling.

– Prosjektet er drevet av byutviklingen, ikke ønsket om ny flyplass, understreker Eliassen.

Politisk fikk trioen full uttelling: Regjeringen lovet 2,2 milliarder til ny flyplass gjennom Nasjonal transportplan. Det vil dekke om lag halvparten av kostnadene.

– Vi må se en høyere himmel

Hvordan lykkes de tre med å bli enige om en så ambisiøs plan?

– Vi er enige om at vi sitter i samme båt. Skal prosjektet gjennomføres, må vi se en høyere himmel. Det nytter ikke å fronte sine særinteresser, mener Eliassen.

– Vi er gjensidig avhengig av hverandre; vi jobber tett med Avinor og Forsvarsbygg i et historisk samfunnsutviklingsprosjekt, sier Skjelvan i Bodø kommune, og understreker at enkeltpersoner også er viktige.

– De som har vært involvert, har ikke vært problemfokuserte, men løsningsorienterte. Vi er superfornøyde med samarbeidet og skal bygge videre på det, sier han.

Nøytral fasilitator

Tobiassen tror det er lettere å lykkes med et prosjekt som gagner hele byen; da er det lettere å oppnå politisk enighet. Dessuten har partene hatt en ekstern prosessleder underveis, Hilde Warp fra Multiconsult.

– Med tre ulike interessenter har vært en suksess å ha noen som kan være den nøytrale parten og lede prosessen, mener Eliassen.

Som prosessleder har Warp vært opptatt av å involvere de tre aktørene tett, skape trygge møteplasser og sørge for en strukturert prosess.

Ulike tidsperspektiver

Alle tre satte egne mål før de gikk sammen om å finne felles mål.

– For prosjektet var det forløsende å se at målene til de tre aktørene ikke var i konflikt, og hvor store forskjeller det er i tidsperspektivene deres, sier Warp.

Enkelt sagt har Forsvarsbygg og Avinor resultatmål på kort sikt (2022 og 2025): Selge tomter og etablere ny, effektiv sivil lufthavn – uten at det koster dem mer enn «minimumsløsningen» å flytte dagens sivile rullebane 80 meter. For Bodø kommune gjelder smart byutvikling over lang tid, mot 2065 til 2085 for arealene som frigjøres.

– Vi må sette tydelige mål, ellers er det vanskelig å sikre enighet. Men alle tre ønsker å legge til rette for den byutviklingen Bodø har mål om, understreker Warp.

Det har også vært viktig å gå bredt ut for å hente innspill gjennom flere workshops med lokale interessenter, blant annet for å avdekke potensielle interessekonflikter tidligst mulig.

Finansiering gjenstår

Tross enighet så langt og politisk suksess: Det gjenstår mye. Blant annet om lag 1,5 milliarder kroner som må skaffes til veie lokalt, siden flytting av flyplassen må betales før frigjort areal kan selges og så utvikles. En modell for eierskap utredes nå.

– Finansieringen handler egentlig om vilje, mener Skjelvan, som poengterer at kommunen har et driftsbudsjett på rundt 4 milliarder kroner og en balanse som er «ganske fyldig». De andre to er mer bekymret for pengesiden av saken.

– Jo lengre ned i materien vi kommer, jo større blir de økonomiske konsekvensene i beslutningene. Da kan det bli vanskelig å bli enige, frykter Eliassen.

Han tror også miljøopprydding blir krevende, selv om kartleggingen ikke avdekket noe det ikke er naturlig å forvente.

Tobiassen trekker fram de samme to, finansiering og miljøopprydding, men heller ikke hun tviler på at prosjektet vil lykkes:

– Vi er alle veldig samstemte på at dette får vi til!

Veien videre

De tre samarbeidspartnerne er nå i ferd med å implementere eiendomsstrategien, og har organisert prosjektet for å svare ut to oppdragsbrev: Fra Forsvarsdepartementet til Forsvarsbygg, og fra Samferdselsdepartementet til Avinor.

En programgruppe med Forsvarsbygg, Avinor og Bodø kommune skal sørge for at byutviklingen er i tråd med målene som er satt i oppdragsbrevene. Hilde Warp fra Multiconsult er programsekretær. Programgruppen koordinerer innspill fra sju arbeidsgrupper.

  • Arealbehov for operativ sivil lufthavn
  • Finansielt bidrag til utbygging av sivil lufthavn
  • Miljøkartlegging, inklusive kostnader
  • Modell for finansiering av opprydding av tomter
  • Tilrettelegge for Bodø-modellen
  • Planarbeid i henhold til Plan- og bygningsloven
  • Samarbeidsavtaler mellom de tre partene