Guro Brendbekken

Best sammen

Seniorrådgiver geoteknikk Guro Brendbekken har opplevd store endringer i bransjen i løpet av karrieren, men har alltid ivret for tverrfaglig samhandling. Resultatene blir bedre, billigere, raskere og sikrere når vi snakker sammen, fastslår hun.

5. oktober 2023
Sissel Fantoft

– Jeg er opptatt av at samhandling mellom både kunder, andre markedsområder og forskjellige fag må være første punkt i alle våre oppdrag. Siden vi har ulike innfallsvinkler til prosjektene har vi mye å hente på å prøve å forstå hverandre, sier Guro.
Som faglig leder oppdrag prøver hun alltid å bidra til at de løsningene som er riktigst og enklest mulig i hvert enkelt prosjekt blir valgt.
– Når mange fag er involvert må vi ha forståelse for hvilke problemstillinger vi skal løse for kunden, men også for hverandres løsninger. Geoteknikerne skal ikke bare regne på en spunt, kanskje skal vi foreslå at det slett ikke skal være en spunt akkurat der, poengterer hun.
Guro har vært involvert i store samferdeselsoppdrag, spesielt motorvei- og jernbaneprosjekter i og rundt Oslo, som Rv.3 Granfosslinjen, E6 Korsegården-Vassum, Skøyen stasjon, Sandvika-Jong med flere.
– I alle disse prosjektene foregikk en vesentlig del av arbeidet ute på byggeplassene som kontrollingeniør, men jeg var også så heldig å sitte i byggeledelsen i flere år, forteller hun.

Bærekraftpotensial
Guro har vært borti mange forskjellige typer oppgaver, og har med tiden innsett mer og mer hvordan utenforstående forhold og kommunikasjon i prosjektene påvirker og henger sammen med løsninger.
– Derfor er jeg for eksempel opptatt av at saksbehandlere i geoteknikk får byggeplasserfaring. Det gir ofte bedre økonomi i prosjektene, og mindre risiko under utførelsen. I dag er det dessverre få byggherrer som er interessert i å betale for dette. Geoteknikere trenger å se hvordan verden ser ut i det virkelige liv og ikke bare på papiret, fastslår hun.
Er det plass til anleggsmaskinene, og kommer de seg inn der de skal utføre jobben sin? Hva tenker utførende om løsningen? Hvordan kan utførelsen jenkes for at den skal gå raskere og med mindre risiko?
– Dette er ikke noe vi kan regne oss frem til, det må vi se på plassen sammen med entreprenør, påpeker hun.
Med dagens fokus på bærekraft og gjenbruk av masser, er det enda større grunn til å se på hva geoteknikere kan bringe inn ved å jobbe tett på byggeplassene.
– Tidligere ble dette bare sett på som kostnadsbesparende, men i dag har det også et stort bærekraftpotensial, sier hun.

Skiftet kurs
Guro vokste opp på Løten, og mens hun gikk på ungdomskolen bestemte hun seg for å bli arkitekt og bygge bruer.
– Da jeg begynte på videregående skjønte jeg at det ikke er arkitektene som bygger bruer, og fant ut at jeg måtte bli byggingeniør. Derfor begynte jeg på bygg- og anleggslinja ved NTNU, forteller hun.
Guro peilet seg inn på konstruksjonsteknikk med stål og betong, men en forelesing i geoteknikk med legenden i faget Nilmar Janbu endret alt.
– Jeg syntes han var så fascinerende at jeg valgte alle jord-, fjell- og anleggsfagene jeg kunne deretter, sier hun.
Guro var blant de første kvinnelige sivilingeniørene i geoteknikk Norge, mens i dag er rundt 40 prosent av geoteknikerne kvinner.
– Nå må vi nesten passe på at det er nok gutter! sier Guro.
Det er i det hele tatt mye som har endret seg i løpet av Guros 40 år lange karriere.
– Da jeg begynte var stort sett alle bedriftene en-faglige innen enten geoteknikk, bygg eller andre fag, mens i dag er selskapene større og tverrfaglige. Det gjør avstanden mellom fagene mindre, men vi må ta ansvar overfor kunden også for andre fag, sier hun.
Guro jobbet i mange år i NOTEBY, som var forløperen til geoteknikkavdelingen i Multiconsult. I 1997 begynte hun i Rambøll, med ansvar for å bygge opp deres geoteknikkavdeling i Oslo. I 2001 startet hun for seg selv, og 10 år senere begynte hun i COWI.
– Her etablerte jeg to avdelinger, én for grunnundersøkelser og én for prosjektering, forteller hun.
Stillingen som seniorrådgiver i Multiconsult har hun hatt siden 2015.
– Jeg er ikke så interessert i lederansvar lenger, og trives best med å jobbe på «gulvet» med prosjekter og videre utvikling av faget. Jeg opplever en enorm stolthet og glede over å kunne jobbe samme med så mange flinke folk, og jeg lærer fremdeles av alle jeg jobber med, sier hun.

Løsninger må modnes
Da Guro startet å jobbe som geotekniker og hadde gjort sine beregninger og vurderinger, ble et håndskrevet notat sendt til en sekretær som renskrev det på skrivemaskin og sendte det tilbake for korrektur og kvalitetssikring.
– Deretter ble resultatet sendt til kunden i posten. Det tok gjerne en uke før vi hørte noe tilbake, og i mellomtiden begynte vi på neste oppgave. Hele prosedyren medførte en ro i arbeidet som er mangelvare i dag, forteller hun.
Guro tror at noe har gått tapt som følge av den raske utviklingen innen kommunikasjon.
– Geoteknikk er et fag hvor løsninger på ulike problemer trenger å modnes for å bli gode. Det er vanskelig å oppnå i dag, spesielt tverrfaglig, fordi fremdriften ofte krever at fagene jobber mye i parallell. Jeg er opptatt av hvordan fagmennesker kan bruke tid sammen i prosjekter slik at vi ikke bli faglig enøyde i det vi gjør, sier hun.

Bygger samfunn
Utenom jobben har Guro drevet med Taiji i mange år.
– Mens jeg gikk på NTNU trente jeg judo og karate, og var interessert i asiatisk kampsport og -filosofi. Da jeg flyttet til Oslo meldte jeg meg på et kurs i Taiji fordi jeg var fascinert av filosofien og de meditative teknikkene. Det har jeg hatt god bruk for i hverdagen – leveregelen «softness is stronger than hardness» er nyttig i mange situasjoner både privat og i arbeidslivet, for eksempel når forsinkelser, uventede risikoer eller kostnader dukker opp. Da gjelder det å gi rom for at andre kan komme frem med sine frustrasjoner og usikkerheter og lytte til dem, i stedet for å lempe egne frustrasjoner umiddelbart rett tilbake. Deretter kan man søke en felles løsning, sier hun.
Guro har tre barn og to barnebarn og har svært mye glede i samvær med familien.
– Når vi er på biltur peker jeg ofte ut tunneler, bygg, veiprosjekter eller jernbanestrekninger jeg har vært involvert i. Da sier jeg at «det har mamma bygget, er det ikke flott!» – selv om jeg ikke har løftet en spade i prosessen, ler hun.
Om Guro skulle velge fag på nytt ville hun aldri i verden valgt en annen retning.
–Det er skikkelig fantastisk å få være med og bygge samfunnet, sier hun.