SINTEF Horizon som nå har fått navnet Energibygget
Foto: SINTEF Energi
Energibygget, som ligger ved NTNU Gløshaugen i Trondheim, står nå som et tydelig eksempel på hva som er mulig når man prioriterer ombruk i bygg og klimagassreduksjon fra start til slutt. Samarbeidet mellom SINTEF, Multiconsult og totalentreprenør, Veidekke bygg Trondheim, viser hvordan bærekraftige byggeløsninger ikke bare har gode intensjoner, men reelle løsninger med stor effekt.
Energibygget, som ligger ved NTNU Gløshaugen i Trondheim, er resultatet av et ambisiøst byggeprosjekt der både nybygg, rehabilitering og påbygg er integrert i én helhet. Et sentralt mål har vært å redusere klimagassutslipp gjennom ombruk av eksisterende bygningsmasse og inventar.
Bygget har fått miljøsertifiseringen BREEAM-NOR Excellent, og innvendig er en stor andel bygningsmaterialer, konstruksjoner og møbler gjenbrukt. Dette har bidratt til betydelige miljøbesparelser og redusert behovet for nye ressurser.
Inngangspartiet i den nye energibygget
Foto: SINTEF Energi
I en tett bygningsmasse med utfordrende grunnforhold, krevde utvidelsen fra 6 000 til 11 000 kvadratmeter kreative løsninger. I stedet for å rive og bygge nytt, valgte man å bevare og forsterke eksisterende konstruksjoner, blant annet gjennom bruk av jetpeler og ny fundamentering.
Multiconsult, som hadde ansvar for prosjektering innen bærekonstruksjon (RIB), utviklet løsninger som både møter moderne krav og reduserer klimagassutslipp betydelig.
– Ved å bygge på denne måten forlenger vi levetiden på eksisterende konstruksjoner og kutter utslipp sammenlignet med å rive og bygge nytt, sier Bjørnar Hamstad, seksjonsleder i Multiconsult.
Bjørnar Hamstad, seksjonsleder i Multiconsult
Foto: Klipp og Lim
SINTEF ønsket å utvide sitt eksisterende bygg med fire nye etasjer – på toppen av de opprinnelige fire. Et slikt prosjekt stiller høye krav til både statiske utfordringer og tilpasning til krevende geotekniske forhold på tomten.
Grunnen på Gløshaugen består i stor grad av leire, og ingen har vel greid å kartlegge bergdybden på tomten grunnet for stor dybde. Gjennom en kreativ idéutviklingsprosess fant man en løsning uhvor mang valgte å plassere en kongresshall under gateplan. Massene som ble fjernet under utgravingen bidro dermed til å balansere vekten av den nye bygningsmassen.
Et av prosjektets krevende elementer var nærheten til det verneverdige bygget Gamle Fysikk fra 1924. For å oppnå nødvendig stabilitet måtte det nye bygget føres tett inntil, og delvis under, den gamle konstruksjonen. Dette krevde undergraving av fundamentet med hele 4,5 meter – et arbeid som ble gjennomført ved hjelp av avanserte metoder som jetpeling og innstøping av ferskbetong, under den gamle konstruksjonen, ned til betydelig dybde.
– Dette komplekse byggeriet har faktisk ikke bydd på større utfordringer enn forventet, sier en fornøyd Erlend Hansen, oppdragsleder for konstruksjonsteknikk.
Ombruk handler ikke bare om klima – det er også kostnadseffektivt.
– Vi har tenkt gjenbruk gjennom hele dette byggeprosjektet. Gjenbruk er mer miljøvennlig og rimeligere enn å bygge og kjøpe inn nytt, sier Per Normann Mikalsen, viseadministrerende direktør i SINTEF Energi.
Hvorfor velge ombruk i byggeprosjekter?
Det nye Energibygget på Gløshaugen i Trondheim
Foto: Cecilie Buch