Fra VM til hverdagsbruk

– Dette er et anlegg vi kan være stolte av, sier en fornøyd Mona Åsgård. 

Hun har vært utbyggingsleder i Trondheim kommune under byggeperioden frem til 2024. Målet var å skape et anlegg som egner seg for både bredde- og toppidrett, friluftsliv og lek, samtidig som naturen og dyrelivet i området blir ivaretatt.

– Gjennom hele prosessen har vi planlagt for at hverdagsbruken skal spille hovedrollen – og at fasilitetene kan tilpasses etter behov – som når det er store mesterskap og konkurranser, sier hun.

Gjenbruk, ombruk og flerbruk

Multiconsult fikk ansvar for prosjekteringen, i samarbeid med NCC og Asplan Viak. 

– I godt samarbeid har vi skapt et komplekst og bærekraftig anlegg med smarte tekniske løsninger, forklarer Signe Gurid Hovem, avdelingsleder i Multiconsult.

Hun forteller at anlegget er utarbeidet og utformet slik at det skal fungere best og for alle når det ikke er store idrettsarrangement.

- Det er alltid viktig å holde fast på målet – som i dette tilfellet var å skape et hverdagsanlegg. Det opprinnelige målet påvirker alt av prioriteringer og avveininger underveis, forteller Merete Kvidal, direktør Midt i Multiconsult.

Under selve hopprennene bygges det provisoriske tribuner for å få plass til flest mulig folk, men til «hverdags» er de store flatene på tribunearealene tilrettelagt for aktivtiter. Denne fleksibiliteten sikrer flerbruk. En annen form for å flerbruk er smart utnyttelse av lokalene på området. Her kan kommunale enheter, frivilligheten og idretten booke rom for å avholde møter og kurs.

Alt av eksisterende materiale ble kartlagt med tanke på ombruk og gjenbruk. Hovem trekker frem eksempler som plasten i unnarennet, heisanlegget, vaieren som holder plastnettet i unnarenn på plass, lysmaster, betong og gravemasser.

– Den forrige skiheisen ble gjenbrukt fra et tidligere anlegg på en annen lokasjon, og nå har den igjen fått nytt liv et annet sted, forteller Åsgård.

Kreative løsninger

Å utvikle et område av et slikt omfang som Granåsen, byr på flere utfordringer. Det var mange hensyn å ta, svært få standard løsninger å gripe fatt i og mye skreddersøm. Det er inngått mange kompromisser for å få skape de beste løsningene.

– Det bratte terrenget gir store sidekrefter på hoppkonstruksjonen, dommertårnet og arenabygget, og de løse bergmassene gjorde at vi måtte tenke smart for å få konstruksjonene til å stå støtt. For eksempel er dommertårnet satt opp på lange stålpeler til berg, mens hoppkonstruksjonen er boltet direkte i berget, forteller Hovem.

Skog, natur og dyreliv

For å beholde Granåsens særpreg har det vært viktig å bevare skogen rundt hoppbakken. I prosjektet er den ytterste rekken av grantrær som har stått der gjennom generasjoner blitt bevart – rett og slett fordi de er sterke og hardføre nok til å stå helt ytterst mot hoppbakken.

– Vi har sikret de bratte skråningene inn mot skogen med sterke duker og tre meter lange bolter, slik at området holder seg stabilt over tid, forklarer Hovem. Denne løsningen ivaretar både funksjon, kostnader og bærekraft. 

Byggingen medførte en omfattende kartlegging av hvilke arter som hører hjemme i området, og hvilke tiltak som kan gjøres for å forbedre det biologiske mangfoldet. Bevaring av bekken og etablering av nytt vannspeil er viktige bidrag til å opprettholde den økologiske tilstanden i området. 

– Takket være arbeidet som ble gjort med å ta hensyn til naturen og miljøet, ble vi tildelt sertifiseringen BREEAM Infrastructure Excellent, fortsetter hun.

For BREEAM er det et førende premiss å bevare miljøet og øke det biologiske mangfoldet – og etterlate noe bedre enn det var før.

Kvidal mener at nøkkelen bak et vellykket resultat var å starte tidlig med bærekraftarbeidet, spesielt i et slikt prosjekt som ikke akkurat er hverdagskost.

– Vi gleder oss til å se anlegget i bruk under VM, men skileiken og hverdagsanlegget er det vi har gledet oss mest til. Det er stas med VM, men det er enda mer stas med VM-anlegg som fungerer i hverdagen.

---