Reisebrev fra Nepal

Av Halvor Myhrvold, Katarina Kloster og Kim Allgot.

Vi dro fra Oslo på ettermiddagen søndag 28.6. og ankom Katmandu tidlig mandag morgen. Etter å ha hentet utstyr for testing av sedimenter i elven hos et selskap i Katmandu gikk turen tilbake til flyplassen for avreise til Butwal sørvest i Nepal hvor kraftverket ligger. Flyturen tok ikke mer enn 35 minutter, men vi valgte å minimere mengden bil og busskjøring blant annet grunnet stor jordskredfare nå i monsuntiden, samt for å spare tid.

Norsk ingeniørhistorie

Kraftverket Tinau er et lite elvekraftverk ved elven Tinau Khola med en effekt på 1MW som er en del av energiforsyningen til byen Butwal, 20 km fra grensen til India. Kraftverket var det første vannkraftverket som ble bygget i fjell i Nepal og det ble ferdigstilt i 1978 etter en byggeperiode som strakk seg over 11 år. Det ble bygget av nordmannen Odd Hoftun og er et lite stykke nepalsk/norsk ingeniørhistorie.

Kraftverket er et resultat av norsk misjonsarbeid og dugnadsånd og maskinene som står i kraftverket i dag er gamle norske maskiner fra 1930-tallet som ble pusset opp og flyttet til Nepal.

Befaring i 40 grader

Tirsdag morgen gikk turen fra hotellet opp til kraftverket som ligger like nord for Butwal. Vi fikk stor hjelp av en av de ansatte i Nepal Electricity Authority, som eier og drifter kraftverket, som bistod oss gjennom hele oppholdet i Butwal. Han skaffet oss adgang til kraftstasjonen, dammen og det lokale elverket hvor vi fikk hjelp til å hente inn informasjonen vi hadde behov for.

Selv om vi nå er midt i monsuntiden betyr ikke det nødvendigvis konstant regn, noe denne dagen bar preg av med en temperatur på bortimot 40 grader. Vi brukte dagen på å bli kjent med kraftverket, undersøke turbiner, generatorer, kontrollanlegg, ventilasjon, dam, inntak, sedimenthåndtering osv. Rett og slett for å forstå hvordan hele kraftverket henger sammen og fungerer.

Stor vannstigning og jordskredfare

Onsdag gikk turen tilbake til dammen som ligger ca én km opp i elven for kraftstasjonen. Her skulle vi ta vannprøver for å fastslå sedimentkonsentrasjon i elven, samt fastslå hva slags mineraler sedimentene bestod av. Dette er viktig for å anslå hvor mye slitasje kraftverket utsettes for under drift. Vi skulle også undersøke tilstanden for inntaket og dammen.

Monsuntiden var nå over oss, og regnet sto i strie strømmer. Tinau har en voldsomt stor forskjell i vannføring i tørketiden kontra i regnsesongen og vannføringen blir til tider over 1000 ganger så stor, om ikke enda større. Bare i løpet av 15 minutter merket vi hvor fort elven steg og hvor store krefter som var i sving.

Vi fikk hentet inn de prøvene vi skulle, men måtte forlate området grunnet at vi ikke følte oss trygge med tanke på jordskred og om veien tilbake var trygg. Dette var også noe vi diskuterte grundig og lenge samme kveld. Nysgjerrigheten tar fort overhånd og vi har lyst til å finne ut stadig mer om anlegget, men det er også viktig å tenke på vår egen sikkerhet midt i det hele.

Elektrisitet noen timer om dagen

Torsdag besøkte vi den regionale kraftsentralen og fikk en innføring i det lokale kraftsytemet. Nepal er preget av et stort energiunderskudd og de ulike delene av for eksempel Katmandu har elektrisitet i et gitt tidsrom på døgnet.

Lokal badeplass i utløpstunnelen

Etter dette forsøkte vi å lokalisere utløpet for kraftverket, stedet vannet kommer fra kraftverket tilbake i elven, som angivelig skulle ligge om lag 800 meter nedenfor kraftverket, men vi fikk ikke klarhet i akkurat hvor det lå. Vi tok derfor med oss vår lokale sjåfør, som var litt ustø i engelsk, rundt omkring på jakt etter utløpet. Vi klarte til slutt å finne utløpet, et sted flere av de lokale ungguttene brukte som badested.

Vi vasset over elven med vann til livet og kom til slutt frem til konstruksjonen hvor vannet strømmet ut. Vi ble fulgt av nysgjerrige barn som svømte rundt oss og da vi kom frem til utløpet svømte barna inn i tunnelen, tydelig fascinert av ekkoet i tunnelen da de ropte og skrek innover i den flere hundre meter lange underjordiske/undersjøiske passasjen.

Fredag gikk turen tilbake til Katmandu, hvor vi besøkte Turbine Testing Lab ved Katmandu University. Laboratoriet er et samarbeid mellom Katmandu University og blant andre NTNU, og hvert år sender NTNU flere studenter nedover for å skrive sine masteroppgaver, samtidig som NTNU mottar flere studenter fra Nepal.

Oppmøte fremfor telefon

Denne uken sitter vi hos Hydro Consult i Katmandu med arbeidet og vi har nå startet på innspurten av prosjektet. Det meste av informasjon er innhentet, men vi har fortsatt vanskelig for å finne priser for de ulike delene av kraftverket. I Nepal har det vist seg lettere å møte opp der vi har spørsmål fremfor telefon og mail. Folket er veldig vennlige og hjelpsomme og setter gjerne av timevis for å svare på spørsmål, selv om vi ikke har gjort noen avtale på forhånd.

Alt i alt en fantastisk spennende tur så langt, og vi lærer mye for hver dag som går.