1/2

: Fv. Mari Melkevik, Elise Dahl, Karoline Skjelsvik og Håvard Hartviksen foran turbinene i Ytre Vikna vindpark

2/2

Turbin Ytre Vikna vindpark

Leserbrev – Must Vindkraft

Sommerstudentene på som deltar på sommerprogrammet Must Vindkraft deler sine opplevelser fra sin ekskursjon til Ytre Vikna vindpark.

8. juli 2015

Av Karoline Skjelsvik, Elise Dahl, Håvard Hartviksen og Mari Melkevik

Som et ledd i årets Must Vindkraft-program var et besøk på Ytre Vikna trinn 1 et mus! Årets prosjektoppgave består i å utarbeide en overordnet strategi for samdrift av Ytre Vikna trinn 1 og 2 i Nord-Trøndelag. Anlegget består av to byggetrinn, hvor det første ble satt i drift i år 2012 og det andre er i planleggingsfasen. Prosjektet eies av Sarepta Energi, som igjen eies av TrønderEnergi og NTE Energi.

Opplevelsen Nord-Trøndelag

Vi har stort sett tilholdssted i Trondheim, men på veien nordover avla vi også et besøk på kontoret på Steinkjer, hvor mye av vindkraftkompetansen holder til. Etter tre timer i bil langs skogkledde daler fra Steinkjer, ankom vi Rørvik sent på ettermiddagen tirsdag 30. juni.

Lett turisme i Kolvereid

Etter frokost onsdag kjørte vi tilbake til Kolvereid, hvor vi hadde en avtale med gruppeleder for drift i NTE Energi. NTE Energi har operatøransvar for vindparken, som vil si at de tar hånd om daglig drift og vedlikehold. De har to egne teknikere i parken som arbeider sammen med mannskap fra turbinleverandøren Enercon. På Kolvereid fikk vi lære mer om hvordan parken driftes på daglig basis, og fikk også lære om de aller første vindprosjektene i Norge – som var på nettopp Vikna. Etter møtet fikk vi tid til å se oss litt om i Kolvereid før vi skulle ut i selve parken.

Prat med teknikerne på site

Etter lunsj satte vi igjen kursen vestover, og etter en times kjøretur (med utsikt til den gamle Vikna-parken) var vi fremme ved driftsbygningen til Ytre Vikna. Her fikk vi høre om erfaringene til de to norske teknikerne, som har fått opplæring i drift av turbinene. Om Ytre Vikna II blir bygget vil dette trinnet bestå av Siemens-turbiner. Utfordringene dette byr på er noe vi ser på i oppgaven vår, og derfor var det interessant å høre teknikernes tanker rundt dette samarbeidet.

Besøk i parken

Så var det tid for å besøke selve parken. Været var slik det stort sett har vært så langt i år, så regntøyet var allerede kommet på. Parken er blitt fint tilrettelagt for lokalbefolkningen med turstier, griller, ly-i-le-bygg og et visningsbygg. I følge gjesteboken hadde parken hele 10 000 besøkende det første året, så det er et populært turområde.

Utsikten skal visstnok være storslått her oppe, og til tross for det gråe været, så vi potensialet. Parken består av 17 turbiner, så det medfører en del interne veier i parken. Disse er pent plassert i terrenget, og det er lett å kjøre seg litt vill. Ly-le-byggene ble testet ut, og disse er vendt mot utsikten på en god måte slik at man kan nyte den og allikevel være ganske godt skjermet mot vær og vind – det blåser naturlig nok en del i en vindpark.

12 nordtrønderske kommuner

Etter et flott besøk i parken var det bare å sette kursen sørover igjen, og etter tips fra de som har kjørt til parken litt oftere enn det vi har, valgte vi veien langs kysten. Det innebar ferge med utsikt til parken, og vi fikk se Hundhammerfjellet vindpark etter hvert også. I løpet av hele reisen var vi innom 12 nordtrønderske kommuner, så vi har virkelig fått oppleve dette fylket! Vel fremme på Steinkjer var vi mange inntrykk og erfaringer rikere etter en lærerik og spennende tur.