For mange handler trygghet om fravær av kriminalitet. Men i byutvikling handler trygghet om noe mer grunnleggende: Hvordan steder oppleves, og om folk faktisk kan og vil oppholde seg der. En rekke faktorer er avgjørende.

- Sikkerhet handler om kameraer, adgangskontroll og politi i gatene. Men det gjør deg ikke nødvendigvis tryggere. Det kan til og med gi en følelse av at noe kan skje. Trygghet skapes av mennesker, aktivitet og steder som inviterer til opphold, forklarer Camilla Aakre i LINK Arkitektur. 

Er de sårbare trygge, er alle trygge

Eldre, kvinner, personer med nedsatt funksjonsevne og andre sårbare grupper har større behov for oversikt, tilgjengelighet og orientering enn andre. Disse hensynene vil bli viktigere i årene som kommer, med en stadig eldre befolkning.

- Hvis eldre og sårbare grupper føler seg trygge i et område, vil de fleste andre også gjøre det. Det er kanskje den viktigste indikatoren vi har, sier Aakre.

Hun påpeker at hvis de mest sårbare i samfunnet føler at det er utrygt å bruke byen, enten fordi det er glatt, for lange avstander eller for mange uoversiktlige kryss, så kan ikke byen ses på som trygg. Det er først når de sårbare er trygge, at alle er trygge – og det må gjelde til alle døgnets tider.

- Trygghet handler også om valgmuligheter. Hvis en passasje virker mørk eller ubehagelig å gå igjennom om kvelden, må det finnes en alternativ rute. Flere koblinger og god flyt gir både trygghet og bedre tilgjengelighet for alle, fortsetter Aakre.

Tilhørighet skaper trygghet

Trygghet handler også om å høre til. Når mennesker opplever eierskap til et sted, tar de det i bruk på en annen måte. De bryr seg mer, bruker det mer og bidrar til at alle trives.

- Hvis et byrom er for definert på forhånd, bruker ikke ungdom det. De trenger steder som ikke er ferdigprogrammert, og hvor de selv kan definere aktivitetene. Det skaper eierskap og tilhørighet, som igjen skaper trygghet, forteller Aakre.

Tilbud og muligheter for aktivitet gir grunn til å oppsøke et område. Områder som svarer til ulike målgrupper og behov, tiltrekker flere mennesker og gir større tilstedeværelse. Eksempelvis fungerer matbutikker og lekeplasser som viktige hverdagsmål, som tiltrekker seg aktivitet og mennesker til nærområdene.

Det viktigste tiltakene er mennesker

Mennesker opplever trygghet når det er andre rundt dem. Sitter det folk ute på balkongen og nyter vårsola eller er på café i gata mennesker ferdes i, vet man at folk ser byrommet og kan hjelpe til hvis det skulle skje en ulykke.

Når byrom er i bruk, skapes det en form for sosial kontroll. Det gjør at uønskede hendelser forebygges, men også at stedet oppleves som trygt i seg selv.

Derfor er det avgjørende å skape det som kalles «kritisk masse», det vil si at det er nok mennesker og nok aktivitet til at et område oppleves som levende gjennom store deler av døgnet.

- Kontorområder er fulle av mennesker på dagen, men døde om kvelden. Da føles det utrygt. Hvis vi blander tilbudet for folk, bygger boliger, kontorplasser og butikker, skaper det kontinuitet i tilstedeværelsen og områdene vil oppleves som tryggere, avslutter Aakre.

8 nøkler til trygge byer:

• Tilrettelegg for varierte befolkningsgrupper og tilstedeværelse av mennesker ved å tilby et stort utvalg av aktiviteter som passer ulike mennesker, til ulike tider.
• Det er viktig å kunne se og bli sett. Fokuser overblikk, åpenhet og klare siktlinjer.
• Design belysningen slik at man ser hverandre, andres ansikter og omgivelsene
• Nære, fine og velholdte steder med egen identitet sender signal om at folk bryr seg og skaper trivsel.
• Tilby alternative ruter. Minimer friksjon ved å unngå overbelastning og skap variasjon.
• Beskytt integriteten: man skal kunne velge å delta, å observere eller å være seg selv.
• Det skal være lett å orientere seg og forstå stedet. Avklarer hva som er privat, semi-privat og offentlig.
• Ytre beskyttelse som sikrer mot kriminalitet uten å skape en følelse av utrygghet.

Les mer om byutvikling og trygge miljøer hos LINK Arkitektur.