Det finnes øyeblikk der en by endrer karakter. Ikke brått, ikke med fanfarer, men gjennom bygg som åpner seg mot folk og inviterer dem inn. Bjørvika i Oslo er blitt et slikt sted. På få år har området blitt et kulturelt tyngdepunkt som ikke bare endret bybildet, men også måten innbyggerne bruker byen på. 

- Operahuset, Deichman og MUNCH har blitt åpne storstuer, både tilgjengelige, inviterende og formende for en ny urban identitet, sier konserndirektør Geir Juterud i Multiconsult. – Jeg er stolt av at vi har bidratt til å realisere de arkitektoniske konseptene som lå der fra konkurransen, og at byggene har blitt veldig vellykket for publikum. 
 

 
Kulturhusene i Bjørvika har gjort noe mer enn å fylle hovedstaden med kultur. De har endret hvordan Oslo brukes og oppleves. De har skapt nye måter å være i byen på. De har åpnet Oslo mot fjorden. De har gitt folk flere steder å møtes, gratis og uten barrierer. 

En mer levende, inkluderende og internasjonal by

- Bjørvika har gitt Oslo en ny identitet. Området viser hva som skjer når arkitektur, kultur og mennesker får spille sammen. Det er ganske unikt, sier Juterud. – Det er blitt et område der arkitektur, kultur og mennesker spiller sammen på en måte som er ganske unik. 

For Oslo betyr det en mer levende, inkluderende og internasjonal by. For innbyggerne betyr det flere rom å være i, og flere grunner til å bruke byen. 

Kulturbyggene er ikke bare flotte å se på, de har blitt en del av hverdagen til folk, det er kanskje det største komplimentet et bygg kan få. 

En opera tilgjengelig for alle

Det hvite marmortaket på Operahuset har for lengst blitt en del av Oslos identitet og et kjent landemerke. Bygget som er tegnet av arkitektkontoret Snøhetta ble åpnet i 2008, og er det eldste av kulturbyggene i Bjørvika.  

Operahuset er ikke bare en scene for opera og ballett, men et byrom i seg selv. Det karakteristiske taket som skråner ned mot fjorden er tilgjengelig for alle og har blitt et av byens mest populære møtepunkter.  

Operahuset har dermed fått en dobbeltrolle, både som nasjonal kulturinstitusjon og som en av Oslos mest tilgjengelige offentlige plasser 

- Det er noe unikt med et operahus du kan oppleve uten billett. Her kan du bare gå opp og sette deg på taket og være en del av det. Det er arkitektur som inviterer og ikke ekskluderer, sier Juterud. 

 

Biblioteket som ble Oslos nye storstue

Deichman er Norges eldste og største folkebibliotek. Da biblioteket skulle etablere et nytt hovedbibliotek i Bjørvika var det et stort ønske om å etablere et nybygg med liv og hvor folk skulle møtes og føle seg hjemme.  

Bygget har blitt akkurat det man ønsket seg. Fra tidlig morgen til stengetid sitter studenter alene eller sammen og arbeider, her sitter bokormer langt inne i en blokk, her er barnefamilier som fyller etasjene med liv og her møtes mennesker for en kopp kaffe og en god samtale. 

- Deichman er kanskje det aller tydeligste eksemplet på hvordan et kulturbygg kan være en møteplass og ikke bare en institusjon, sier Juterud. 

Munchs nye hjem

MUNCH har ikke bare gitt Edvard Munch et nytt hjem. Det har også gitt Oslo et nytt ikon.  Tilgjengeligheten til Munchs kunst er blitt større, og hit trekkes tilreisende fra inn og utland, men også Oslos egne innbyggere 

- Besøkstallene er langt høyere enn hva man kunne forestille seg da planene for det nye museet ble lagt. Det har blitt et sted både vi som bor her og tilreisende kan oppleve noe sammen, sier Juterud.  

Det ble skrevet mye om det nye Munch-museet og de andre kulturbyggene før de ble åpnet, og langt fra alle var like positive. 

- Det var jo en del debatt i pressen rundt det arkitektoniske uttrykket, men når man ser nå i ettertid så tror jeg de fleste er enige om at det er blitt veldig vellykket, sier Juterud.