Klosterøya

Lokal vinner fra Skien og Porsgrunn i Norges beste bygrep

Klosterøya i Skien

Klosterøya i Skien

Foto: Ole Bjørn Ulsnæs

Klosterøya i Skien har gjennomgått en stor transformasjon de siste 20 årene. Etter at papirproduksjonen ved Norske Skog Union ble lagt ned i 2006, startet arbeidet med å utvikle det tidligere industriområdet til en ny bydel med boliger, arbeidsplasser, kulturtilbud og rekreasjonsområder.
Publisert: 03.07.2026Sist oppdatert: 09.07.2026
Artikkel
Klosterøya ligger midt i Skien sentrum, mellom Hjellevannet og Bryggevannet. 
Øya er omgitt av vann og ligger i Skiensvassdraget, med kort gangavstand til sentrum via broer og gode gang- og sykkelforbindelser.
 
På 1800- og 1900-tallet utviklet Klosterøya seg til et av Norges viktigste industriområder. Særlig treforedlings- og papirindustrien preget øya.
 
Utviklingen av Klosterøya har vært basert på å bevare deler av industrihistorien samtidig som området åpnes for ny bruk. Tidligere fabrikkbygninger er blitt ombygd til kontorer, kulturarenaer og næringslokaler, mens nye boligområder er etablert langs vannet.
 
I dag framstår Klosterøya som en viktig del av Skiens byutvikling, med en blanding av boliger, næringsliv, skole, kunst- og kulturtilbud samt gode gang- og sykkelforbindelser til sentrum og omkringliggende områder.
 
Klosterøya slik den fremstår i dag, representerer langt mer enn et vellykket bygrep. Bydelen representerer en ny måte å tenke byutvikling på i Skien – med respekt for historien, blikk for framtiden og menneskene i sentrum. Resultatet er en bydel som utvider sentrum, skaper aktivitet, styrker fellesskapet og gir byen nye muligheter.
Kanskje viktigst er at Klosterøya fungerer som en livsløpsbydel

Juryen

Juryens begrunnelse

 

Klosterøya er et forbilledlig eksempel på hvordan et tidligere industriområde kan transformeres til en levende, attraktiv og framtidsrettet bydel.

Der det en gang lå papirindustri og lukkede produksjonsområder, har det vokst fram et mangfoldig bymiljø med boliger, skole, arbeidsplasser, kulturtilbud, restauranter, møteplasser og rekreasjonsområder. Transformasjonen har ikke bare gitt området nytt liv, den har skapt en ny destinasjon for hele Skien.

Prosjektet viser hvordan et industrielt kapittel kan videreføres på en positiv måte gjennom ny bruk og ny aktivitet. Gjennom et tett samspill mellom offentlige og private aktører er det utviklet en bydel som kombinerer attraktive boliger, næringsvirksomhet, kultur og grønne uterom. 

Området har bidratt til å skape nye arbeidsplasser innen handel, service, kultur, utdanning og kunnskapsnæringer, og har dermed styrket både sysselsettingen og byens attraktivitet.

Klosterøya er også et forbilde innen bærekraftig byutvikling. Eksisterende bygninger og industrielle strukturer er bevart og gitt nytt innhold. Gjenbruket av de tidligere renseanleggene som boliger er et tydelig eksempel på hvordan områdets historie er integrert i den nye bydelen. Dette gir stedet identitet, særpreg og en sterk tilknytning til Skiens industrihistorie.

Bydelen utmerker seg ved å være tilgjengelig og inkluderende. Torg, parker, turveier og møteplasser inviterer til aktivitet, fellesskap og opphold for mennesker i alle aldre. Vannfronten er åpnet opp og gjort tilgjengelig for allmennheten, og utviklingen av Klosterøya Vest og Tømmerkaia har ytterligere styrket kontakten mellom byen og vannet. Området er lett tilgjengelig til fots og på sykkel, og de mange grøntområdene bidrar til økt trivsel, folkehelse og fysisk aktivitet.

Klosterøya har samtidig utvidet Skiens kultur- og opplevelsestilbud betydelig. Teater, Spriten Kunsthall, klatrepark, treningssentre, restauranter, 
kafeer og populære møteplasser som Blackbird har gjort området til et naturlig samlingspunkt for både innbyggere og besøkende. Her skapes det aktivitet og byliv gjennom hele dagen og gjennom alle årstider.

Det kanskje viktigste er at Klosterøya er en livsløpsbydel. Her kan barn vokse opp, unge studere, voksne arbeide og eldre leve gode og aktive liv. 
Bydelen er utviklet med en ambisjon om at alle skal kunne delta, og kombinerer sosial bærekraft, tilgjengelighet og livskvalitet på en forbilledlig måte.

Bak den fysiske transformasjonen ligger også et viktig byutviklingsgrep: viljen til å satse. Etter Union-nedleggelsen lot ikke det politiske miljøet seg overmanne av defensive tanker og stillstand, men valgte i stedet å legge til rette for ny vekst og omforming av den tidligere industritomta. Da viste også private aktører handlekraft. Gjennom blant annet Petter Øygardens og Steinar Moes initiativ langsiktige investeringer ble det vist at når rammebetingelsene er gode og framtidstroen er til stede, er privat kapital villig til å satse. Klosterøya er dermed et særlig godt eksempel på hvordan offentlig vilje, politisk tilrettelegging og private investeringer kan spille hverandre gode. Samtidig har utviklingen vist verdien av et langsiktig samarbeid mellom private initiativtakere, kommunen og politikere på tvers av partier.

Når investeringsvilje, offentlig tilrettelegging og politisk enighet trekker i samme retning, kan man skape byutvikling som løfter en hel by. Klosterøya representerer derfor langt mer enn et vellykket bygrep. Bydelen representerer en ny måte å tenke byutvikling på i Skien – med respekt for historien, blikk for framtiden og menneskene i sentrum. Resultatet er en bydel som utvider sentrum, skaper aktivitet, styrker fellesskapet og gir byen nye muligheter. Derfor fortjener Klosterøya å kåres til Skiens beste bygrep.