Nye regler for energimerking kan øke verdien på bygg

Ny energimerkeordning

Ingvild Mysen og Trond Ivar Bøhn

Ingvild Mysen og Trond Ivar Bøhn mener ny energimerkeordning er positivt for byggeiere.

Foto: Cato A. Mørk

Fra nyttår trådte ny energimerkeordning i kraft. Endringene gjør at mange næringsbygg kan få en bedre energikarakter – noe som vil styrke både attraktivitet og gi bedre finansieringsmuligheter. I mange tilfeller kan en ny vurdering alene være nok til å forbedre energikarakteren.

Energimerkeordningen gir informasjon om bygningers energieffektivitet, og endringene innebærer blant annet en annen verdsetting (vekting) av energikilder og en forenklet karakterskala. Bygninger med fjernvarme vil nå få en bedre energikarakter enn tidligere. 

- For eldre bygg med fjernvarme kan den nye ordningen fort innebære forbedring på to energikarakterer helt uten gjennomføring av tiltak. For mange byggeiere kan det gi betydelige gevinster å gjøre en ny vurdering av porteføljen sin. Et løft i energikarakteren kan påvirke markedsattraktivitet, finansieringsvilkår og langsiktig verdi, sier Ingvild Mysen, energirådgiver i Multiconsult. 

Eksempel på endring i energimerke for kontorbygg fra 1980 med fjernvarme.

Hva er nytt i ordningen?

Selv om mange bygg vil få en forbedring i energikarakter fra gammel til ny ordning, vil det være stor variasjon. Dette er noen av justeringene og endringene:

  • Gammelt energimerke bestod av en energikarakter (bokstav A – G, som representerte energieffektivitet basert på beregnet levert energi) og en oppvarmingskarakter (farge rød til grønn, som representerte andel el og fossilt i oppvarmingen). 
  • Oppvarmingskarakteren er nå tatt bort. Den nye ordningen har kun energikarakter A-G hvor fargen følger bokstaven. Karakteren er basert på beregnet vektet levert energi. All energi teller ikke likt. Elektrisitet vektes med 1, mens fjernvarme, fjernkjøling og bioenergi vektes med 0,45.
  • Beregningen baseres på ny klima- og ny energiberegningsstandard (NS 3031:2025) som blant annet i større grad nyanserer gode og dårlige energianlegg. Det betyr for eksempel at man i større grad enn før blir straffet for et dårlig varmeanlegg, og samtidig blir belønnet for energireduserende tiltak som tidligere ikke ga gevinst.  
  • Skalaen er tilpasset slik at de 15 % minst energieffektive byggene forventes å få dårligste karakter G.
  • Skalaen er tilpasset slik at de fleste nybygg får B (eller bedre). A er bestemt å være 15 % bedre enn B. 

Alle disse endringene gir ulike utslag, stort sett til bedre energikarakter.  

- I tidligere energimerkeordning var det dessverre nesten ingen som brydde seg om oppvarmingskarakteren (fargen), bare energikarakteren (bokstaven). Nå i ny energimerkeordning er dette på en måte vektet i én karakter. Den nye energimerkeordningen gir generelt bedre energikarakterer, særlig for bygg med fjernvarme på grunn av vektingsfaktoren på 0,45 som likestiller fjernvarme med varmepumpeløsning. Endringene gjør at eldre bygg med elektrisk oppvarming ofte løftes ett trinn, mens bygg med fjernvarme eller bioenergi kan oppnå betydelig større forbedringer, sier ekspertrådgiver i Multiconsult Trond Ivar Bøhn, som har bistått Enova med utarbeidelsen av ny energimerkeordning. 

- For andre typer bygg og energikilder kan dette få andre utslag, og derfor er det viktig at byggeierne nå vurderer å gjennomføre en ny vurdering av sin portefølje, sier Trond Ivar Bøhn. 

Ved en gjennomgang av porteføljen, eventuelt supplert med digitale vurderinger i et energimerkeverktøy, kan byggeiere raskt få en indikasjon på hvordan bygget slår ut i den nye ordningen, og om det finnes potensial for ytterligere forbedringer.

Gir forskjellige utslag 

Den nye energimerkeordningen gir forskjellige utslag i ulike bygningskategorier, men bygg med fjernvarme kommer mye bedre ut enn bygg med elektrisk oppvarming. Nyere bygg (TEK17) oppnår rundt en karakter bedre, mens eldre bygg (TEK69) kan oppleve et hopp på to eller i noen tilfeller tre energikarakterer. 

Energikarakter for ulike bygg med ulik teknisk standard og ulik energiforsyning (Enova/Multiconsult)

ALO på Sluppen i Trondheim

Foto: HUS arkitekter, Monica asphaug

Kontor- og næringsbygg for fremtiden

Som en totalrådgiver gjennom hele byggets livsløp, forplikter vi oss til å levere bærekraftige og robuste løsninger.