Tunge elektrotekniske komponenter har stor klimagevinst ved ombruk

Analyser fra  rehabiliteringsprosjektet på Fornebu viser at utstyr som kabler, kabelføring og fordelingsskap kan bidra mest til utslippskutt ved at komponentene brukes om igjen framfor å kjøpe nytt.  

- I mange rehabiliteringsprosjekter finnes det god oversikt over hvilke elektrotekniske komponenter som kan ombrukes, men langt mindre informasjon om hva dette faktisk innebærer i form av kostnader, gjenstående levetid og klimaeffekt. Denne mangelen på tall gjør beslutningsgrunnlaget svakt for byggherrer som skal vurdere tiltak tidlig i prosjektet, sier Olav Økern i Multiconsult.

For å styrke dette grunnlaget har Multiconsult analysert ombrukspotensialet i ett av Norwegian Propertys bygg i Snarøyveien 30 på Fornebu. Målet har vært å identifisere hvor ombruk i elektro kan gjennomføres i praksis, og hvor effekten er størst.

Utslippskutt i tunge komponenter

Kartleggingen viser at tunge elektrotekniske komponenter, som hovedfordelinger, underfordelinger og annet strømdistribusjonsutstyr, har det klart største potensialet for ombruk. Disse komponentene står alene for omtrent 90 prosent av utslippsreduksjonene som kan oppnås ved ombruk, i det analyserte prosjektet.

Årsaken er at:

• komponentene har lang teknisk levetid, ofte flere tiår
• de har høy materialvekt og dermed betydelige innebygde utslipp
• de egner seg godt for demontering og remontering.

Til sammenligning viser analysen at kommunikasjons- og svakstrømsutstyr har kortere levetid og lavere materialinnhold, og derfor representerer et langt mindre ombrukspotensial.

- Funnene viser tydelig hvor det faktisk er mulig å hente ut store klimaeffekter ved ombruk av elektroanlegg. Det gir et mer treffsikkert grunnlag for videre vurderinger av hva som er nyttig å ombruke, sier Olav Økern i Multiconsult.

Testet i praksis på Fornebu

Arbeidet er gjennomført i et bygg på om lag 20 000 kvadratmeter som er under rehabilitering. Prosjektet har gitt praktisk innsikt i hvilke komponenter det er realistisk å ombruke, og hva det betyr for utslipp og kostnader i et reelt rehabiliteringsløp. I arbeidet er verktøyet ReUse Tool benyttet, og besparelsene ved ombruk var på 123 tonn CO₂.

Resultatene brukes nå til å videreutvikle metoder og rutiner for systematiske ombruksvurderinger i elektrotekniske prosjekter, slik at potensialet kan utnyttes bedre i fremtidige rehabiliteringer. Prosjektet er gjennomført som en del av Nordic Circularity Piloting Program, finansiert av Nordic Innovation.